Planet Samfundet

Jeg skjønner ikke helt hvem det er som skal trøste meg, og passe på meg når jeg våkner fra et av marerittene mine.


Ikke her

lydspor: Love will tear us apart again - Susanna and the Magical Orchestra (http://www.youtube.com/watch?v=sHhVydgvuAc)

Russell Coker recently reviewed the Yubikey. The article mentions me, so I figured I'd correct a minor thing and respond to one of the comments.

First, the yubikey-server-c is my reimplementation of the Yubikey authentication protocol. Yubico provides two implementations, one in PHP and one in Java, neither which I'm particuarly interesting on building my system security on. Any bugs, misfeatures, etc in the C implementation are mine and mine alone.

Barak A. Pearlmutter, one of the commenters on Russell's blog writes:

i don’t understand. isn’t this thing vulnerable to eavesdropping and replaying? even if it has a counter which changes etc, the things it is talking to (web sites) can’t know that some generated string is being reused. and it doesn’t even have a clock, so these things can be old.

The way the Yubikey works is you have a central authentication server. This has a secret shared with the key. Setting this secret is the primary function of the personalisation tool. When you press the button, the key takes its internal state (various counters, uid field, etc) and encrypts this using AES-128. This is then sent to the application you are trying to access, be it Wordpress, SSH or something else. Said application then contacts the authentication server which decrypts the ticket, checks the values of the counters to make sure it's not a replay and responds with OK, bad ticket, replay and various other status codes. Based on this, the application grants or denies access.

There are really two places you could attack this: in the communication between the web browser and application or between application and authentication server. Both of those can be secured using SSL.

There is no way to use a single yubikey in multiple authentication realms without extra software. To do this, you would have a OpenID provider that uses the Yubikey for authentication, or you could have a Kerberos server with cross-realm trust.

As for the PAM modules and other tools so far not being packaged, yes, I know, I might fix it, but the current setup has the bits I use, as I use RADIUS authentication to get services to support both Yubikey and passwords.

Forrige søndag var muffinssøndag, og jeg bakte de her. De var forbausende lette å lage, og helt fantastisk gode. Veldig luftige, og kremen gjorde det hele til en opplevelse som tok ordene fra de fleste. Utenom Davies. Jeg siterer tekstmeldingen jeg fikk fra ham: "Herregud jente, de her muffinsa du har laget er jo helt vilt gode. De var bare himmelske, så jeg klarte ikke dy meg og tok to på rappen. Det er helt party party i kjeften min nå! Takk for det!"

Etter å ha grublet et par dager ble jeg og Jørgen enige om å trene søndag formiddag. Tradisjonen tro var forslaget å komme seg i gang så tidlig som mulig, men det endte med at vi var på plass rundt 12.20. Dagens trening bestod kort og godt av tolv minutter oppvarming på mølle etterfulgt av ~en og en halv time med diverse løfting. Dagens overraskelse for min del var da Jørgen viste meg den øvelsen han bruker en benk til, i Smith-vektapparatet. Klarte å presse meg selv til å ta 80 kilo i knebøy og 50 kilo skulderpress sittende på benken. Hoppet glatt over “øksehugg” i dag, etter å ha tatt godt i på en god del andre øvelser. Planen er visst å ha de øvelsene på tirsdag uansett, da har jeg nemlig PT-time igjen.

Sum: +1 for å orke, på søndag, 3T får få +1 poeng for god kaffe i resepsjonen etter trening.

Enkelte ganger blir man rett og slett bare drittlei. Av seg selv, av andre, av det samme gamle. I dag er en sånn dag. Så derfor tar man på seg noe man har hatt lyst å gå i kjempelenge, men som man ikke har vært helt rett noen gang. Også spiser man indisk på restaurant, snakker skit med fotovenner og vorser i et studio før man shaker ass på byen (for en gang skyld!).

Det kjennes i hele kroppen og det er virkelig mye bedre enn å være lei og å bry seg om hva andre folk mener.

Fame! I'm gonna live forever!


ikke her

Si hei til Molly. En Beagle med stor B.

Plan- og bygningsetaten har laget filmen som viser hvordan det blir i framtidens Bjørvika.

Jeg synes livet er rart, ofte. For det er jo det, rart. Alt som skjer er ingenting man kan vite at hadde kommet til å skje. Og det skjer ting, hele tiden. Det er sjelden man tenker over det, men i dag gjør jeg det. Ting som har skjedd i dag er ting som gjør meg glad, og ting jeg ikke hadde trodd. Og det gjør meg enda mer glad. Jeg liker ting som gjør meg glad. Naturlig nok. Og det er ting som har skjedd i det siste egentlig. Later til at det er en liten tendens. Og det er glittrende. Virkelig. Og jeg skriver om det så jeg kan minne meg selv på å sette pris på det, og ikke ta det for gitt.

Man blir hele tiden mint på at man er kanskje ikke så alene som man tror. Det er folk der ute som kanskje har det akkurat sånn som du har det. Og de kaster lys på ting du ikke har sett før, og får deg til å se ting fra en annen vinkel.

Og jeg har vakre mennesker i livet mitt. Og jeg setter så umåtelig stor pris på de.




ikke her

Jeg tror kanskje dette blir første og siste gang, men: jeg har kjøpt meg ny kjole, siden jeg har vært en flittig studine i det siste (premie til meg! haha!). Den har verdens fineste mønster, og hinter om ettermiddager i parken, rusleturer i København og glass med cava.




Ikveld skal kjolen få svinge seg med arkitektene, og så tror jeg at vi skal ha mye moro sammen utover våren.

Vi har sett det før på Her & der, men jeg synes dette bildet er så utrolig trivelig. Det får meg til å huske at selv om det er -20 ute, hålke og kalde føtter, så er det relativt god stemning i bartebyen for tiden. Og om tre uker er jeg i København!

Andre ser OL på teve, jeg bedriver like store prestasjoner og utfordringer for tiden på daglig basis. I sjukdom, vel og merke. Og er det en ting man burde få gullmedalje i OL for, så er det å dusje med 39 i feber. Helt klart. Det er virkelig en prestasjon i seg selv.

Etter å ha fått over 4 timer sammenhengende søvn (WIN!) og ligget i to timer og ventet på å sovne igjen, fikk jeg en glimrende idé desperat etter mer søvn. Jeg dusjer!

Utslitt og med stigende feber begav jeg meg ut på den største utfordringen jeg har hatt på en god stund. Jeg innså ikke hvor idiotisk påfunn det var før jeg hadde motvillig kledd av meg og kommet meg inn i det varme vannet. Stå oppreist og bruke energi i mer enn ett minutt? Siden når ble dette en god idé? Eneste tanke som går gjennom hodet mitt er at jeg savner min vanrette posisjon i senga.

For å samle krefter valgte jeg å sitte å varme meg i vannet ca ti minutter. Så reiste man seg da, etappevis, og igjen motvillig, såklart. Først satt man litt på huk, så retta man ut beina litt, og til slutt klarte man å rette opp overkroppen. Jeg ser dumt på sjampoflaska, og er sjeleglad for at den iallefall er i riktig høyde, så jeg slipper å strekke meg i verken den ene eller andre retningen. Måååå jeg egentlig vaske håret nå, tenkte jeg. Er det virkelig nødvendig? Jeg er streng med meg selv og gir beskjed om at når du først står her så får du se til å fullføre og, uansett hvor lang tid det tar. Det som er positivt med at det tar lang tid, er jo at man får mindre tid til å kjede seg resten av dagen.

Etter å ha sjamponert inn håret, en gang, innser jeg at dette ikke funker i lengden. Jeg trenger en pause. Setter meg ned igjen og hviler litt, og konkluderer etterhvert med at det må da være mulig å ta sjamponering nr to i sittende tilstand. Som tenkt så gjort. Etter litt mer avslapping i sittende tilstand (prøvde faktisk å legge meg ned et øyeblikk der og.. håpløse små dusjkabinett!), bestemte man seg for at nå var det nok. Opp og stå, vaske ut balsamen, såpe seg inn, skylle og komme seg til helvette ut av denne pinselen.

Vel ute blir jeg stående, litt apatisk, og se meg selv i speilet og prøve å få varmen under den største handuken jeg har. Etter å ha pussa tenner blir jeg sittende på det varme gulvet og bare samle krefter til å komme meg inn på rommet igjen. Jeg tasser inn på rommet og legger meg i sengen.

Og tenke seg til, jeg sov i en hel time. Mission accomplished!

Marte 1 - 0 sykdom

Den siste uken har jeg vært mye på skolen. Innlevering i boligprosjektering krever sitt av både tid og krefter, og det var en lettelse å endelig levere igår. (Litt kritisk da jeg skjønte at plansjen var en katastrofe, men hei, det er ikke alt man er istand til å se når man bare vil levere og gå hjem...) Boliger er gøy, men komplekst, og jeg føler jeg bare har fått tak på en bitteliten flik av alt man trenger å vite for å klare å tegne gode boliger. Likefullt, spennende! Men nå - velfortjent helg før vi starter med nye oppgaver på mandag.

Studentersamfundet i Trondhjem er tidvis plaga med teit straum. I dag har me observert at spenninga mellom fase og jord tvang meteret til endes sånn at nåla stod der og vibrerte 4-5 sekunder. Meteret går til 250V, og heng på hovudtavla. Vidare så er me litt plaga med at jordfeilbryterar slår ut i tide og utide. 7 ganger i går, men berre 3 gange i dag på 4 uavhengige undertavler.

I recently upgraded kemper.freedesktop.org to lenny. Collabora are nice enough to sponsor some of my sysadmin work for freedesktop and so making sure we are actually running a supported distribution was a good start. The actual dist-upgrade went fine, but when I rebooted with a 2.6.26 kernel, it just hung in the early boot phase. Luckily, a newer kernel worked fine. However, a newer kernel also breaks the NFS kernel server in Lenny. A short backport later, NFS was working fine, except annarchy (which NFS mounts from kemper) didn't have nfs-common installed at all, meaning it lacked mount.nfs. Ooops.

Now, bugs was broken. It used an SSH tunnel from annarchy to kemper, but the startup script was nowhere to be found. I replaced it with a trivial stunnel setup which has the added advantage of reconnecting if the tunnel goes down.

The ssh config had to be fixed slightly. We used to use an old and patched sshd that stored all the keys in a single file. I added a tiny script to split that again. We also had MkHomeDir in sshd's config, now replaced with pam_mkhomedir.

Another interesting thing I learnt is that the iLO ssh daemon chucks you out if you try to send enviromental options to it. Like, LANG which is sent by default. Slightly confusing, but easy enough to fix once I knew what the problem was.

In addition to kemper, I upgraded, but did not reboot fruit (the admin and LDAP host), due to not having the iLO password. I did not want to risk sitting there with a non-booting machine I could not fix. It's going to be rebooted at some later stage. I also did not have the iLO password for gabe, which runs mail and some other faff, so I'll have to schedule some more downtime in the near future.

Hva i helvete er oddsen? :D Stor fuckings hurra for å ligge på vipp og koselige(re) sensorer.

Du har valgt det selv.
Det var du som satte alle premissene på hvordan ting skulle være.
Hun fikk ingen ord med.
Alt hun sa ble oversett eller satt til side.
De betydde liksom ikke noe.
Dette er noe som kun ligger hos deg.
Det var du som følte at dette var det beste for deg.
At det var dette du trengte for at du skulle kunne fungere normalt.
Da kan du ikke forvente noe fra henne.
Hun har ikke fått vært med i prossesen.
Hun var aldri med i prossessen.
Hun fikk ikke lov.
Du bestemte alt.
Du kan ikke sitte og vente.
Vente på at hun skal ta kontakt.
Ballen er hos deg.
Det var du som trengte plass.
Du som trengte tid.
Hun kan ikke vite når du har nok plass.
Hun kan ikke vite når du har hatt mer enn nok tid.
Du lurer kanskje på om det noen ganga kan bli det samme.
Om det noen gang kommer til å bli som det var.
Hun lurer nok på akkurat det samme.
Du kan ikke forvente noe av henne.

Pondus

♥ 14.09.2009

† 22.11.2009

Erle er på besøk fra Tromsø, og det er helt fabelaktig. Idag bakte vi skolebrød, som vi tok med oss opp i Høyskolebakken sammen med sitteunderlag, termos med kaffe og en litt syk Ruben. Så satt vi der da, i solen rett nedenfor El-bygget og latet som det var påskeferie og at vi egentlig var på fjellet. Topp stemning! Topp boller!

Turen starta Fredag ettermiddag. Målet for denne helga var Botne. Først må me ta ferja. Me er ikkje aleine. Alle ombord byta inn gammalt ferjekort med nytt. Kø. Det gjer ikkje noko. Så lenge me kjem oss heilskinna øve fjorden. For dei neste 56 timane skal berre nytast.

God mat, tur, fotografering, snømåking, ete Kvikk Lunsj, ja, ha såkalla kvalitetstid og berre kose oss.

Men fyrst og fremst må det handlast. Det betyr stopp innom ein, to og ja, heile tre matbutikkar. For denne helga skal me verkeleg lage oss et herremåltid og to - ja opptil fleire.

Så er me klar. Fullasta bil. Gamle vinterdekk. Eit-to-tre forsøk må til før me kjem oss opp den siste bakken. Ute var det kaldt og mørkt. Inne var det godt og varmt. Og endå varmare. Peisen glødar.

Fredag er TV kveld. Heile kvelden. Finale i Korsalget, Åge vann. Deretter Nytt på nytt. Så tid for kvelds. Reker, loff og ein Spiess Silvaner “S” Trocken frå 2006. Herleg. Siste episode av Etter Katastrofen. Det bles ute. Nye lydar. Eit brak då snøen ramlar ned frå taket. Best å krype under dyna.

Ny dag. Mildvêr. Frukost med egg og bacon. Ut og måke snø. Sliten og tørst. Kald eplemost. Så tur i snøen. Ta bilete. Kaldt. Inn att. Godt og varmt. Slappe av. Snart mørkt, snart kveld. Det betyr biff-middag!

Livet er herleg! Fortsatt god helg!

Maria tagget meg, mest sannsynlig i et desperat forsøk på å få opp aktiviteten heromkring. Men jeg stiller trofast opp! Jeg er ekstremt dårlig til å velge bare en ting, så dere får holde ut med at det dukker opp flere alternativer...

Favourite Band/Artist: Tom Waits / Regina Spector / The Rural Alberta Advantage (evnt, se her)
Favourite Movie: Amelie / Buddy / Sammen er vi mindre alene
Favourite Book: Roy Jacobsen - Seierherrene / Johan Harstad - Hässelby / Haruki Murakami - Kafka on the Shore
Favourite Designer/Label: Acne / Oasis

Favourite Festival: Øya! Kombinasjonen av sommer-Oslo og bra musikk er uslåelig.

Favourite TV-Show: Har ikke TV...
Favourite Person/Icon: Mamma.

Favourite City/Country: Oslo / Berlin / Italia

Favourite Moment Ever: Å sitte øverst i Front of House-tårnet på Kongescenen på Slottsfjell-08, sjekke mail på Wandas telefon og finne ut at jeg hadde kommet inn på arkitekt. For en dag!

Jeg tagger Siri og søss.

Sitat Miljøverndepartementet:

"Reguleringsplan skal utarbeides av fagkyndige."

C`est moi...

Det er februar igjen. Der er eit år sidan sist. På denne tida i fjor var det fint lite snø og is å finne heime medan Trondheim hadde flittige skyer som leverte og produserte og slapp frå seg kvit masse. Masse som kan formast til snømenn. I år er det ganske motsett. Snøen som har falt i Trondheim er stort sett frå i fjord; det lille som har sett dagens lys fyrst i 2010 kan nesten ikkje reknast som snø. Heime faller det jamleg dei mengdene som skulle ha vore her. Snøen i skispora er råtten og skiløypene mest ubrukelige.

Det er 14 dager til St. Butikkenes Dag. Det er 13 dagar til Kaizers Orchestra står på scenen i Storsalen. Det er 12 dagar til neste Nerdepizza. Det er 11 dagar til Noreg erklærer seg uavhengige i 1814.

Jeg savner iblant svetten på High Energy Trondheim
så mye at det er rent trist

Ny timeplan har de også
med favoritt-timen midt i beste sendetid hver lørdag

Ved hjelp av gode venner (og gode håndtverkere) gjennomførte vi oppussingen på rekordtid, og to uker etter overtakelse stod nytt gulv, kjøkken, heloppussa stue og nymalt gang klar til å ta imot oss! Prosessen dokumenteres noe lovlig sent her på Hør Hør, i flere deler.

---------------

Del 3: Velkommen inn!



Godstolen bor foran peisen, og fuglen bor i peisen. Den flytta forøvrig ut relativt fort. Nisjer gitt, bortkasta oppfinnelse.


Lamper og Ludde. Ny tv-benk men ingen tv enda.


Samlinga på plass. Må fylles.


Gratulerer med ny leilighet-blomster.


Blå plastikk fjerna - hvitt kjøkken tadam! Aggi fornøyd.

Jeg blir straks 29 og ønskelisten viser følgende:

- Aske-støvsuger (til peisen ja..)
- Gnagsårplaster
- Grønne planter
- Mikrobølgeovn
- Modne oster
- Knappenåler
- Strykebrett

Hmmm...hva skjedde...?
Og når?

Heldigvis har jeg et ønske til

- Trommer viderekomne, AKKS Oslo

Rock on!

Ved hjelp av gode venner (og gode håndtverkere) gjennomførte vi oppussingen på rekordtid, og to uker etter overtakelse stod nytt gulv, kjøkken, heloppussa stue og nymalt gang klar til å ta imot oss! Prosessen dokumenteres noe lovlig sent her på Hør Hør, i flere deler.

-------------------

Del 2: Oppussing

Sparkla
Malt
Fint lys.Nytt gulv skrider fram fra under pappen.

Kjøkken nesten montert. Elektriker trekker kabler.
Lars hjelper til.
Ps. Det blå er plastikk....
Fliser på plass.
Tapet ferdigklistra.




Og så kunne flyttelasset komme!

To be continued!

Ved hjelp av gode venner gjennomførte vi oppussingen på rekordtid, og to uker etter overtakelse stod nytt gulv, kjøkken, heloppussa stue og nymalt gang klar til å ta imot oss! Prosessen dokumenteres noe lovlig sent her på Hør Hør, i flere deler.

------------------------

Del 1: RIVING

Vi tok over leiligheten torsdag klokken 15.

Gammelt kjøkken kan være stilig, men ikke alltid. Særlig ikke når man tar det fra hverandre og finner all gørra. Yuk!



Fredag klokken 17 stod nemlig disse på døra. Watch out - men at work!

(pluss to sterke jenter, da..)



Lurte en stund på å ta vare på flisene, men det viste seg å være lite effektivt, og dessuten var det mye morsommere å rive når det knaste..

Et stykke tapet muligens verdt å verne. Ideen om å glasse den inn gikk forøvrig fort over.

Stuen etter at brystpanelet og lamiatgulvet er fjernet. En åpenbaring av 90-tallets euforiske farger.
Lørdag formiddag var de fleste lagene med tapet fjernet.

Takket være Paps, Svigerpaps, fetter og en kompis som hjalp oss med å fin-fjerne restene.

Og så kunne håndverkerne komme!

To be continued!

Åh herregud. Dette må være den fineste bloggen på en evighet. 69 lovesongs, illustrated! Jeg dør av glede. For noen fantastiske illustrasjoner - til et av de flotteste albumene jeg vet om.

Og og - nytt album: Realism. Jeg hører nå, men har ikke helt bestemt meg for hva jeg synes. Du kan jo finne ut hva du selv synes, siden albumet ligger på Spotify.

Musikknerdlykke!

PS - The Magnetic Fields spiller på Rockefeller 25. mars.

Som et ledd i krigføringen mot vinterdepresjoner og kalde føtter, har jeg innført Spatirsdag. Spatirsdag fører nemlig til at tirsdag blir den aller beste dagen i uken, og jeg er klar for resten av uken. Tirsdag ettermiddag starter med en og en halv time yoga, bøy og tøy og strekk på Gløs, før jeg setter kursen hjem. Det lages og spises en sunn veggismiddag, og så, SÅ kommer vi til selve Spa-biten av Spatirsdag. Det dusjes. Skrubbes, peeles, smøres inn med krem. På med rene klær og frem med tekopp og bok. Det er perfekt, og jeg er både støl, ren og godluktende innen kvelden er halvveis. Je.

Nå skal det sies at jeg aldri har vært særlig girly-girly, men akkurat det her har jeg troen på. Iallfall så lenge det er både mørkt og glatt i Barteby, og grill og utepils aldri har virket lenger unna.