Planet Samfundet

Pondus

♥ 14.09.2009

† 22.11.2009

Erle er på besøk fra Tromsø, og det er helt fabelaktig. Idag bakte vi skolebrød, som vi tok med oss opp i Høyskolebakken sammen med sitteunderlag, termos med kaffe og en litt syk Ruben. Så satt vi der da, i solen rett nedenfor El-bygget og latet som det var påskeferie og at vi egentlig var på fjellet. Topp stemning! Topp boller!

Turen starta Fredag ettermiddag. Målet for denne helga var Botne. Først må me ta ferja. Me er ikkje aleine. Alle ombord byta inn gammalt ferjekort med nytt. Kø. Det gjer ikkje noko. Så lenge me kjem oss heilskinna øve fjorden. For dei neste 56 timane skal berre nytast.

God mat, tur, fotografering, snømåking, ete Kvikk Lunsj, ja, ha såkalla kvalitetstid og berre kose oss.

Men fyrst og fremst må det handlast. Det betyr stopp innom ein, to og ja, heile tre matbutikkar. For denne helga skal me verkeleg lage oss et herremåltid og to - ja opptil fleire.

Så er me klar. Fullasta bil. Gamle vinterdekk. Eit-to-tre forsøk må til før me kjem oss opp den siste bakken. Ute var det kaldt og mørkt. Inne var det godt og varmt. Og endå varmare. Peisen glødar.

Fredag er TV kveld. Heile kvelden. Finale i Korsalget, Åge vann. Deretter Nytt på nytt. Så tid for kvelds. Reker, loff og ein Spiess Silvaner “S” Trocken frå 2006. Herleg. Siste episode av Etter Katastrofen. Det bles ute. Nye lydar. Eit brak då snøen ramlar ned frå taket. Best å krype under dyna.

Ny dag. Mildvêr. Frukost med egg og bacon. Ut og måke snø. Sliten og tørst. Kald eplemost. Så tur i snøen. Ta bilete. Kaldt. Inn att. Godt og varmt. Slappe av. Snart mørkt, snart kveld. Det betyr biff-middag!

Livet er herleg! Fortsatt god helg!

Maria tagget meg, mest sannsynlig i et desperat forsøk på å få opp aktiviteten heromkring. Men jeg stiller trofast opp! Jeg er ekstremt dårlig til å velge bare en ting, så dere får holde ut med at det dukker opp flere alternativer...

Favourite Band/Artist: Tom Waits / Regina Spector / The Rural Alberta Advantage (evnt, se her)
Favourite Movie: Amelie / Buddy / Sammen er vi mindre alene
Favourite Book: Roy Jacobsen - Seierherrene / Johan Harstad - Hässelby / Haruki Murakami - Kafka on the Shore
Favourite Designer/Label: Acne / Oasis

Favourite Festival: Øya! Kombinasjonen av sommer-Oslo og bra musikk er uslåelig.

Favourite TV-Show: Har ikke TV...
Favourite Person/Icon: Mamma.

Favourite City/Country: Oslo / Berlin / Italia

Favourite Moment Ever: Å sitte øverst i Front of House-tårnet på Kongescenen på Slottsfjell-08, sjekke mail på Wandas telefon og finne ut at jeg hadde kommet inn på arkitekt. For en dag!

Jeg tagger Siri og søss.

Sitat Miljøverndepartementet:

"Reguleringsplan skal utarbeides av fagkyndige."

C`est moi...

Det er februar igjen. Der er eit år sidan sist. På denne tida i fjor var det fint lite snø og is å finne heime medan Trondheim hadde flittige skyer som leverte og produserte og slapp frå seg kvit masse. Masse som kan formast til snømenn. I år er det ganske motsett. Snøen som har falt i Trondheim er stort sett frå i fjord; det lille som har sett dagens lys fyrst i 2010 kan nesten ikkje reknast som snø. Heime faller det jamleg dei mengdene som skulle ha vore her. Snøen i skispora er råtten og skiløypene mest ubrukelige.

Det er 14 dager til St. Butikkenes Dag. Det er 13 dagar til Kaizers Orchestra står på scenen i Storsalen. Det er 12 dagar til neste Nerdepizza. Det er 11 dagar til Noreg erklærer seg uavhengige i 1814.

Jeg savner iblant svetten på High Energy Trondheim
så mye at det er rent trist

Ny timeplan har de også
med favoritt-timen midt i beste sendetid hver lørdag

Ved hjelp av gode venner (og gode håndtverkere) gjennomførte vi oppussingen på rekordtid, og to uker etter overtakelse stod nytt gulv, kjøkken, heloppussa stue og nymalt gang klar til å ta imot oss! Prosessen dokumenteres noe lovlig sent her på Hør Hør, i flere deler.

---------------

Del 3: Velkommen inn!



Godstolen bor foran peisen, og fuglen bor i peisen. Den flytta forøvrig ut relativt fort. Nisjer gitt, bortkasta oppfinnelse.


Lamper og Ludde. Ny tv-benk men ingen tv enda.


Samlinga på plass. Må fylles.


Gratulerer med ny leilighet-blomster.


Blå plastikk fjerna - hvitt kjøkken tadam! Aggi fornøyd.

Jeg blir straks 29 og ønskelisten viser følgende:

- Aske-støvsuger (til peisen ja..)
- Gnagsårplaster
- Grønne planter
- Mikrobølgeovn
- Modne oster
- Knappenåler
- Strykebrett

Hmmm...hva skjedde...?
Og når?

Heldigvis har jeg et ønske til

- Trommer viderekomne, AKKS Oslo

Rock on!

Ved hjelp av gode venner (og gode håndtverkere) gjennomførte vi oppussingen på rekordtid, og to uker etter overtakelse stod nytt gulv, kjøkken, heloppussa stue og nymalt gang klar til å ta imot oss! Prosessen dokumenteres noe lovlig sent her på Hør Hør, i flere deler.

-------------------

Del 2: Oppussing

Sparkla
Malt
Fint lys.Nytt gulv skrider fram fra under pappen.

Kjøkken nesten montert. Elektriker trekker kabler.
Lars hjelper til.
Ps. Det blå er plastikk....
Fliser på plass.
Tapet ferdigklistra.




Og så kunne flyttelasset komme!

To be continued!

Ved hjelp av gode venner gjennomførte vi oppussingen på rekordtid, og to uker etter overtakelse stod nytt gulv, kjøkken, heloppussa stue og nymalt gang klar til å ta imot oss! Prosessen dokumenteres noe lovlig sent her på Hør Hør, i flere deler.

------------------------

Del 1: RIVING

Vi tok over leiligheten torsdag klokken 15.

Gammelt kjøkken kan være stilig, men ikke alltid. Særlig ikke når man tar det fra hverandre og finner all gørra. Yuk!



Fredag klokken 17 stod nemlig disse på døra. Watch out - men at work!

(pluss to sterke jenter, da..)



Lurte en stund på å ta vare på flisene, men det viste seg å være lite effektivt, og dessuten var det mye morsommere å rive når det knaste..

Et stykke tapet muligens verdt å verne. Ideen om å glasse den inn gikk forøvrig fort over.

Stuen etter at brystpanelet og lamiatgulvet er fjernet. En åpenbaring av 90-tallets euforiske farger.
Lørdag formiddag var de fleste lagene med tapet fjernet.

Takket være Paps, Svigerpaps, fetter og en kompis som hjalp oss med å fin-fjerne restene.

Og så kunne håndverkerne komme!

To be continued!

Åh herregud. Dette må være den fineste bloggen på en evighet. 69 lovesongs, illustrated! Jeg dør av glede. For noen fantastiske illustrasjoner - til et av de flotteste albumene jeg vet om.

Og og - nytt album: Realism. Jeg hører nå, men har ikke helt bestemt meg for hva jeg synes. Du kan jo finne ut hva du selv synes, siden albumet ligger på Spotify.

Musikknerdlykke!

PS - The Magnetic Fields spiller på Rockefeller 25. mars.

Som et ledd i krigføringen mot vinterdepresjoner og kalde føtter, har jeg innført Spatirsdag. Spatirsdag fører nemlig til at tirsdag blir den aller beste dagen i uken, og jeg er klar for resten av uken. Tirsdag ettermiddag starter med en og en halv time yoga, bøy og tøy og strekk på Gløs, før jeg setter kursen hjem. Det lages og spises en sunn veggismiddag, og så, SÅ kommer vi til selve Spa-biten av Spatirsdag. Det dusjes. Skrubbes, peeles, smøres inn med krem. På med rene klær og frem med tekopp og bok. Det er perfekt, og jeg er både støl, ren og godluktende innen kvelden er halvveis. Je.

Nå skal det sies at jeg aldri har vært særlig girly-girly, men akkurat det her har jeg troen på. Iallfall så lenge det er både mørkt og glatt i Barteby, og grill og utepils aldri har virket lenger unna.

Lucas asks about how free the N900 is, whether he can download and recompile and reflash. I'll try to answer some of those questions.

No, you can't download all the source. Part of it is just not open. I am not privy to Nokia's decisions on why or why not to open up, but it seems like the user interface bits are only partially open. Hildon itself is open so you can poke at widgets and see how those work. The address book is not open. The telepathy component that talks to the cellular modem is not open.

As for having to accept EULAs, I honestly don't remember accepting one of those, but I'm not going to say there are none. There's at least one which is every time you install a package where you have to check a box saying "Yes, I know this package is third party and will not sue Nokia if it causes my house to burn down, my wife to divorce me or causes somebody to steal the car". It's annoying, but I'm willing to live with it.

The contents of apt's sources.list is:

deb https://downloads.maemo.nokia.com/fremantle/ssu/apps/ ./ 
deb https://downloads.maemo.nokia.com/fremantle/ssu/mr0 ./ 
deb https://downloads.maemo.nokia.com/fremantle/ovi/ ./ 
deb http://repository.maemo.org/extras/ fremantle free non-free
deb http://repository.maemo.org/extras-devel/ fremantle free non-free

(technically, it comes from /etc/apt/sources.list.d/hildon-application-manager.list, not sources.list.)

I believe the built-in applications are generally not free, so rebuilding everything that is free will for instance leave you without any address book UI, the built-in map application or camera. Sadly, the X driver is also proprietary, so you won't be able to see anything either.

I don't think you can usefully install another free distro on the N900. You might be able to, at some point, assuming somebody goes to the effort.

The last question is "- Besides the non-free telephony stack, are there any other “antifeatures” I should be aware of?". The telephony stack is implemented around Telepathy, which is LGPL-ed free software. While it's correct that telepathy-ring (which talks to the cellular modem), the call UI and most of the address book are proprietary, the rest of Telepathy is free. There are SIP and XMPP connection managers that are free, and you can install more connection managers for MSN, IRC and so on.

Also, I think it's important to emphasise that the telephony stack does not contain any antifeatures. The closest thing you would be able to find is probably the restriction to one active and one held call at the same time, but as one of the developers said: "That's to prevent the UI from going mad".

While I like to tout the N900 as a free phone, it is in no way completely free. Large parts of it are free, and almost as importantly: most of the programming interfaces are free and at least somewhat documented, so if somebody wants to replace the built-in camera application with a free one, they can replace the DBus interface that the camera app provides. Ditto for maps applications, the address book and so on.

Den 10. februar er det tid for ledervalg på Samfundet. Makten ligger i Storsalen. Tør du å stille?

Det er ingen som er den perfekte kandidat, men man kommer langt med engasjement og vilje. Har du mye pågangsmot? Er du visjonær? Liker du utfordringer? Da skal du ikke være redd for å prøve. Å være leder for Samfundet gir deg opplevelser du ikke vil få andre steder, og unike erfaringer som du vokser mye på!

Samfundet er en viktig institusjon for studentene i Trondheim, og som leder spiller du en avgjørende rolle i utviklingen både av det runde, røde Huset så vel som av studentmiljøet i byen. Lederen sitt ansvar er først og fremst å representere Huset utad og å utforme Samfundet sin politiske profil gjennom debatt og Samfundsmøtene. Utover dette har man stor frihet til å involvere seg i det man selv mener er viktig å prioritere.

Det siste året har vi for eksempel jobbet mye med å få flere studenter til å bruke Samfundet. I oktober innførte vi en adgangsbegrensning for å gjøre Huset mer attraktivt for studenter. Fortsatt gjenstår utfordringer knyttet til dette, og det vil være et av flere områder hvor en ny leder kan bidra til positiv utvikling.

Ledervervet gir deg tilgang til store opplevelser. Jeg har fått oppleve å være konferansier for 6000 nye NTNU-studenter; spise lunsj med Kronprinsen; ledet politiske debatter med Norges toppolitikere. Slike opplevelser venter den neste lederen også, men disse er kun en liten del av vervet.

Enda viktigere er erfaringene man får og utviklingen man går gjennom i løpet av et slikt år. Man treffer en rekke flinke og trivelige folk, og får innflytelse og en viktig rolle i tunge beslutninger for Huset og studentmiljøet i byen. Samfundet vant i fjor Frivillighetsprisen 2009 for sitt unike frivillige miljø og det tilbudet som skapes for studentene. Det er et stort privilegium å få lede en slik organisasjon. I 2010 fyller også Samfundet 100 år, og lederen som velges nå vil altså få gleden av å lede organisasjonen gjennom jubileumsåret.

Valget av leder foregår i Samfundets Storsal, og det er medlemmene som bestemmer utfallet. Kandidatene får presentere seg fra talerstolen, og blir deretter stilt spørsmål fra salen. Til slutt får hver kandidat holde en avslutningsappell. Valget skjer gjennom urnevalg.

Det kreves ingen spesifikke forkunnskaper, og den nye lederen vil få solid opplæring og god tid til å bli kjent med organisasjonen før vedkommende tiltrer 17. mai.

Dersom du er interessert i å stille som leder eller kjenner noen du mener burde gjøre det, ta kontakt med meg på leder@samfundet.no eller 93 44 28 80.

Med vennlig hilsen

Leiv-Erik Ødegaard, leder for Studentersamfundet i Trondhjem

Om jeg snur meg vekk et sekund, eller blir distrahert, spiller verden meg et puss og det ender med at jeg må gå fra 2. etg til 3. etg to ganger og jeg blir forvirra og vet ikke helt hvor jeg er. Leter stadig etter brevet jeg tilsynelatende må ha fått før de stengte av tilførselen, forsatt ikke funnet noe. Prvøer å få fikset det selv, ved å gå rundt dem. Har blandt annet tatt små utflunkter til diverse steder, prøvd å ha bedre tid til ting jeg ikke gjør så ofte og handlet garn. Det fungerer i korte stunder, men ser ikke for meg at dette er noen varig løsning.

Jeg gjør mitt beste for å være ærlig, men merker at det er kun enkelte som får gleden/"gleden" av denne egenskapen. Har dog merket at dette kanskje ikke er normal oppførsel. At jeg kanskje har misforstått. Mener alikevel dette vil gangne oss mer enn det vil skade oss, og at jeg har rett i mine tanker om det. Så jeg har bestemt meg for å fortsette. Det er nok bare en tilvenningsprosses.

Jeg tenker mye på ting jeg liker å gjøre. Og ting som har gjort meg glad før. Månen er akkurat nå 6% av full, og jeg akter å prøve å få et bilde av den i morgen, om det er klart og jeg kan se den på himmelen. Jeg håper det går. Om ikke må jeg kjøpe meg en almanakk og skrive opp ting jeg skal gjøre så ikke jeg glemmer det neste gang.

No har eg reist til Slovakia for 4 mnd utveksling. I høvet kan du finna meg HER.

I've been using an iphone since late 2007 as my primary phone and so I've gotten quite a few contacts and SMS conversations stored on it. Now that Collabora has given me a nice and shiny N900, I wanted to move my contacts and conversations over, but this proved to be a bit more work than expected. Please note that the following procedure worked for me, I have tried to take reasonable steps to prevent anything breaking, but if something breaks, you get to keep both pieces. I am not responsible and this comes with absolutely no warranty. Take backups.

What you need

• the addressbook and SMS SQLite databases. On my phone, they live in /var/mobile/Library/AddressBook and /var/mobile/Library/SMS.

• A copy of my iphone-contacts-convert script. It's written in Perl and should be reasonably easy to understand. Put it in the same directory as AddressBook.sqlitedb.

• A copy of my iphone-export-sms script. It's also written in Perl and should also be reasonably easy to understand. Put it in the same directory as sms.db.

• The smstools program you can get from this thread on talk.maemo.org.

The address book conversion script takes the SQLite database structure and converts that into a VCF file. It should be completely safe to run multiple times (it only does SELECT from the different tables in the contacts database, and you have made backups, haven't you?).

If it dies with an "Unknown property", "Unknown label" or other error, you can poke it and see if you can work out what's wrong or drop me an email and I'll see if I can help you. Assuming it doesn't fall over, it will spit out a series of VCards, which you should store in a file, which you then to the N900 and open in the address book. Assuming you have less than 1000 contacts, they should now all be in your address book. If you have more, you need to split the file.

A couple of known limitations:

• It doesn't handle some of the attributes, like job title, notes, department, display names, prefix and suffix. None of my contacts used those, so I just didn't care. Patches to change this accepted. Also, it doesn't handle custom attributes and birthdays. I intended to handle birthdays, but forgot and I have few enough contacts with birthdays that I just did it by hand.

• When it hits something it doesn't know how to handle, it stops and you need to add the relevant handle to the code. I think it is mostly clear, how to, but again, feel free to contact me with any problems.

• Only tested on firmware version 2.2. Yes, ancient, but it's what my iphone is running.

• If you have contacts that are organisations, they will come up with a blank full name. Just edit them on the N900 (pressing edit and then save immediately works fine) and they'll be automatically fixed.

• No picture support. This looked a bit involved, so I didn't do this bit. Should be possible with a bit of effort.

The procedure for exporting and importing SMS-es is a bit more involved. First, export the sms-es by running the perl script. It spits out a tab-separated file which you should copy to the N900 along with the smsimporter program from the smstools thread. Run ./smsimporter foo.csv and you should get all your SMS-es put into the conversation app. I ended up compiling my own smsimporter based on the 0.2.1 from the thread with the UUID patch too. Read the whole thread and it should be fairly clear.

Å vokte lenka fyrste fredag i semesteret er ikkje så mykje jobb. Det er meir sånn at det er så lite jobb at klokka stopper opp, og alt er sirup. Med nesten tomt hus er det ikkje så mange som vil forbi lenka. Ikkje det at det er så mykje lenker her, men det heitar no lenkevakt. Og sånn er det med den saka. Poenget er jo å halde litt styr på kven som rotar rundt på sidelofta på Huset, men når dei fleste som er her allerede jobber her så er det ikkje så mange som prøver seg.

Etterkvart som konsumert mengde humle- og maltbrygg stig er det fleire og fleire som ikkje får med seg at dette brygget ikkje skal over lenka. Til vanleg. I dag er det ikkje så mange. Me har berre eit glas på bordet. Det kan framleis kome fleire, men eg trur ikkje det vert så mange til slutt.

Alt i alt så vert lenka vokta, og ingen har tatt ho med seg til no. Kanskje fordi det ikkje er noko lenke her.

Han som er den fineste. Den morsomste, søteste, snilleste. Den eneste jeg vet om som kler bustete hår, søvn i øynene og putemerker på kinnet bedre enn noe annet. Han som er flinkest til å fortelle historier slik at alle skulle ønske de hadde vært der selv, han som klemmer best selv om han er så tynn. Han som er så god å leie, han som har en fantastisk entusiasme for nesten alt. Han jeg vil ha putekrig med, han jeg vil ligge tett, tett inntil, han jeg vil spise frokost og middag med, han jeg vil lage kaffe til, han jeg vil snakke med i lange evigheter, han jeg vil være helt stille med. Han.

Han er min.

Dette hører jeg på mens jeg aker, drikker kakao og går med ullundertøy. Sommermusikk til vinterdager er ikke så verst, synes jeg.

The Drums
Vampire Weekend - Contra (kom idag! Juhu!)
Mhoo
Surfer Blood
Mumford & Sons

Hverdagen sniker seg på plass, med tegne/male på skolen, en ødelagt kaffemaskin, en ny støvsuger og entusiasme for semesteret som kommer.

Jeg så noe noen skrev. Likte det. Tenkte masse om det. Så drakk jeg litt te. Te er godt. Jeg ligger under dyna og holder pusten. Prøver å være så stille som mulig for å høre ekstra godt etter lyder. Dog klarer jeg ikke høre noe. Bare blodet mitt som suser i ørene mine fordi hjertet slår så hardt. Jeg er redd, tør ikke sovne. Hjernen min har erklært krig, og jeg har mareritt hver natt. Tror ikke det er spesielt lurt, men tenker at hvis jeg lar vær å sove, slipper jeg å stå opp. Jeg synes det er forferdelig å stå opp. Og hva er dette med at man skal lære hvor fint alt er ved at man opplever dårlige ting? Jeg har tenkt på det, og har kommet fram til at jeg ikke synes noe spesielt om det. Man vil jo ha det fint, ikke dårlig.

Jeg ser opp til folk som tar jobben sin alvorlig, uansett hva slags jobb det er snakk om. Det er beundringsverdig. Det er respekt. Derfor synes jeg ingen skal være noe dårligere enn de, det ville være respektløst mot dem.

Jeg prøver alltid å være snill mot dem rundt meg. De som betyr noe for meg. Man lærer tidlig, vær mot andre som du vil andre skal være mot deg. Jeg vil tro alle andre her også har lært det. Dog er det kanskje ikke alle som har denne lærdommen. Dette medfører skuffelse. Skuffelse er en av de dårlige tingene. Og dårlige ting skal lære oss hvor fint alt er. Jeg liker sjelden å bli skuffa. Nei, det var upresist. Jeg liker ikke å bli skuffa. Og det gjør ikke at snøen blir hvitere eller at det blir noe bedre å stå opp om morgenen. Jeg vil si, heller motsatt. Jeg merker jeg blir lettere irritert på de rundt meg, og det er ikke sånn jeg vil være. Ikke skuff meg, vær så snill. Vær heller ærlig, og si hva du mener. Vil tro det ikke er for mye å be om. Om det er, gi meg gjerne beskjed om det.

De bråker fremdeles utenfor vinduet mitt, har dog blitt relativt vant med det nå. Hører det bare hvis jeg hører etter, eller hvis det plutselig blir stille. Vi feiret her forleden dag. Det var mange mennesker. Ikke så mange som jeg hadde sett før, men noen gode gamle. De var trivelige, og jeg laget mat til de. Det var tydelig at de likte det, for det var ingenting igjen av den dagen etter. Vi smilte, prata og artiga oss hele natten, jeg kan ærlig talt ikke huske når jeg la meg, men det var før de siste stavra seg ut døra. Dagene fremover virker nye, men også ganske velkjente. Dette er ikke noe nytt fenomen, og jeg har gått igjennom det mange ganger før. Lurte på om jeg kanskje skal gjøre noe anderledes denne gangen, men jeg synes å huske at jeg har tenkt akkurat det samme før. De har stengt av tilførselen til meg. Det er visst en stund siden, men jeg har ikke merket det før nå. En sa til meg at han trodde jeg hadde en hel garderobe som var lilla, og en farge til som jeg ikke hukser nå. Det var da jeg merket at det ikke var der lengre, men det var veldig hyggelig sagt av han, og jeg smilte og sa takk.

Månen er i ne nå. Den var helt full her om dagen. Den minner meg om kvite russere, og jeg skal ta bilde av den når den er på sitt smaleste. Den er ganske forutsigbar. Det er nok enkelt for den å vite hva den skal i morgen.

Jeg skal ut på reise. Den er ikke spesielt lang, og skjer på natten. Det liker jeg. Først skal jeg være sammen med likesinnede. Om det sier mer om meg enn om den likesinnede, og om det er noe bra for noen av oss er det ingen som vet. Det er kanskej like greit.




ikke her

lydspor: Tea With Cinnamon - Katzenjammer

"Hvis du hadde vore rik, ville du kjøpt diamantsmykker til meg då?" Spørsmålet kom openberrt overraskande på han. Han såg opp frå kaffikoppen og morgonavisa og berre såg på meg. "Hvis du hadde visst at eg ynskja meg det veldig?"

Eg veit ikkje kvifor eg spør sjølv heller. Det var bilete av nokre diamantsmykke i bladet eg las. Gamle smykke, kongelege diamantar. Smykke som er mykje meir verd og mykje flottare enn små diamantspon i moderne "allianseringar". Det er ikkje det at eg ynskjer meg diamantar. Det er heller ikkje fordi eg vil testa kor mykje han elskar meg. Eller jo, kanskje det er difor eg spør. Fordi diamantar er symbolet på til dømes evig kjærleik, men sidan ingen av oss har råd til dei, og eg faktisk ikkje ynskjer meg diamantsmykke må spørsmålet bli retorisk.

Eg hadde altså ikkje tenkt det ut på førehand. Og det er heller ikkje er eit spørsmål det er viktig for meg å få svar på. Likevel glepp spørsmålet ut over frukostbordet, som ein slags test, eit slags mål for kjærleiken. "Hvis du hadde vore rik, ville du kjøpt diamantsmykker til meg då?"

Men han går ikkje på, for han er eit betre menneske enn meg. "Hvis eg hadde vore heilt sikker på at den var rettferdig." er svaret hans, for han hugsar på den dimensjonen av diamantane eg hadde gløymd. At diamantindustrien er grusom. At dei blanke steinane er blod-diamantar. "Forresten veit eg ikkje om eg ville ha kjøpt rettferdige diamantar heller" fortset han, "for det blir på ein måte å støtta industrien det og."

So eg finn dataen og les om diamantar og gull. På Etiskforbruk.no finn eg ein interessant artikkel om smykker, diamantar og gull. Med eitt er eg glad for at eg ikkje er so oppteken av verdi og ekteheit på det eg pynter meg med, og eg blir stolt over at dei smykka eg har som er ekte faktisk er arvegods. Og ikkje minst: eg kan fortelja han med kaffikoppen at han kjem til å sleppa billegare unna når han blir rik: for eg vil berre ha perler. Naturperler, som til og med har ein gunstig effekt på miljøet.

Og til slutt innser eg at eg skal ha eit nyttårsforsett likavel: At eg som forbrukar skal konsentrera meg bittelitt meir, blant anna ved hjelp av etiskforbruk.no

I am now on Facebook and Twitter.