Planet Samfundet

Sylvia Plath!

Da Constantin spurte om jeg ville være med opp i leiligheten hans og høre på noen balalaika-plater, smilte jeg for meg selv. Mor hadde alltid sagt at jeg ikke under noen omstendigheter måtte bli med en mann til en ungkarsleilighet etter en kveld ute, det kunne bety bare en ting.
"jeg er veldig glad i balalaika-musikk," sa jeg.

Min syntaksforeleser snakker om hv-flytting. Det er snakk om hvor langt et hv-ledd kan flytte i en setning (fra dypstruktur til overflatestruktur) og han sier at denne flyttingen knapt har noen restriksjoner på hvor langt den kan være, “eller i Buzz Lightyears ord, to infinity and beyond“.

In the world of emoticons, I was colon capital d.

Etter at Under Dusken trakk frem rapporten jeg var med på å skrive i vår, registrerer jeg at snøballen har begynt å rulle.

Etter at vi pratet med de studentvalgte representantene i NTNU-styret i vår, har NTNUs ledelse bedt organisasjonen hjelpe til med utformingen av en strategi for frivillighet. Studenttinget følger opp på seminaret sitt denne helgen. Nå har SiT satt opp “frivillighet” som ett av sine fokusområder, og skal i følge Velferdstinget behandle det på et konsernstyremøte denne høsten. Her er Velferdstinget høringsorgan. Og jeg kunne lese i Under Dusken at SiT Råd har begynt å se på utviklingen av et kurstilbud for studenter, av SiOs modell. Kunne vi håpet på å utrette mer med en skarve EiT-oppgave?

Hvis det er en aktør i Trondheim som enda ikke ser ut til å ta budskapet i rapporten vår helt inn over seg – skal vi fortsette å være best på frivillighet, må vi fortsette å forbedre oss – er det nettopp studentorganisasjonene. Grunnen er kanskje enkel: Når en lang rapport skal destilleres og tabloidiseres for å få et minimum av appell i studentmediene, må budskapet spisses. Og å rett ut be noen endre seg (i dette tilfellet studentorganisasjonene), fører vanligvis bare til at denne noen går i vranglås. Likevel, man må selv erkjenne sine feil og mangler for å kunne forbedre seg. Det er kanskje slik at medieutspill har lettere for å påvirke ledere som må stå til rette for flere enn sine ansatte?

Nå tror ikke jeg at vi kunne klart å utrette noe blant studentorganisasjonene på så kort sikt. Endring tar tid, og jeg registrerer at det foregår en debatt i studentmediene. Det er en så god start som noen. Jeg tror uansett en polarisert debatt i media er et verktøy som er nyttig for å bygge oppmerksomhet og bevissthet rundt et problem. Skal man gjøre noe med dette problemet, må man imidlertid sette seg ned og prate sammen. Dialog og sånt. Nøyaktig hvordan sette-seg-ned-sammen-biten kan gjøres i Trondheim, må jeg tenke litt mer på.

Men først skal jeg forsøke å skrive et leserbrev til Dusken. Som for å demonstrere at det er enklere å prate om et problem enn å gjøre noe med det.

plutselig sto du der. og jeg så deg, med en gang. det var fint. for jeg ble glad igjen
det var aldri noen tvil. det har det ikke vært siden heller. men nå klarer jeg ikke la vær å lure på. om du bare er en unnskylding. en unnskylding for å ha en forklaring på hvorfor.
er det virkelig sant, at det ikke er noen tvil? eller er det bare noe jeg sier til meg selv fordi jeg ikke orker?
det har jo gått ganske lang tid. og vi har snakket om det mange ganger. ting forandrer seg ikke stort mye. verken den ene eller den andre veien. men så er det de små tingene innimellom. som gjør at jeg fremdeles tror. og som gjør at jeg aldri tviler. for selvom det ikke er alt, så er det noe
og hvorfor er det noe? er det fordi ingen av oss vil være strenge nok? ingen av oss tør. er det sånn?
eller er det sånn at hvis jeg sier ifra. hvis jeg tør, slik som jeg alltid gjør ellers. jeg er en som tør, og som ikke er redd. men om jeg tør denne gangen. så vet jeg hva utfallet blir? og at redselen for at du da forsvinner er større enn lysten for å finne det ut
eller trenger jeg bare en unnskylding for meg selv. en gyldig unnskylding på hvorfor det er sånn. på hvorfor jeg noen ganger graver meg ned og forsvinner.
eller er det fordi det er noe
og jeg klarer heller ikke la være å tenke på. at om det er noe så kommer det til å bli så enormt bra og så enormt herlig om jeg er der når det skjer. om jeg er der når vi begge to tør. tør å handle på det vi begge da vet er riktig. og det eneste jeg tør, klarer og vil gjøre. er å håpe på at det faktisk skjer en dag. og at jeg kommer til å få tilbake for alle de gangene
og om ikke, så har jeg iallefall enn så lenge en unnnskylding. en forklaring på hvorfor. og kan da leve i troen på at alt er bra. og at alt er normalt og naturlig

jeg vet ikke om det er deg eller noen. om det er meg eller noe


ikke her

På fredag tok jeg meg fri – jeg har jo slike utrolige mengder ferie til gode visstnok.
Fredagen ble derfor tilbragt på en ytterst ny måte for meg: – På tur rundt Ladestien sammen med Elian Theodor, Christian og Vemund. Vi trasket avsted i greit tempo, og tilbakela de 13.5 kilometerne på ~4 timer, med en gjennomsnittsfart på ~4.5 km/t inkludert diverse pauser for mat, bleieskift, vogn-modifikasjoner og lunsj (ved Ringvebukta og evig-vakre Sponhuset, som jaggu er åpent helt frem til 1. oktober!). Topografien på Ladestien og Rotvollfjæra ga totalt 351 høydemeter, noe som faktisk sier litt om hvor mye “opp og ned” det er mellom de ulike bukt- og badeplassene. Hjemturen gikk fra Statoil ved Rotvoll over ladesletta via Nyhavna og hjem til Solsiden igjen. Dette viste seg faktisk på hr. Google Maps å bli en “full sirkel”+ en liten tråd ut på bunnen (det hele så ut som en blå ballong på mitt kart) . Herlig vær var det også.

Som far har jeg merket meg at det å gjøre “rare ting” slik som å bruke mer enn fire timer av en perfekt nerdefredag på å traske tur langs ytterkanten av byen er helt ok; but hey, når selskapet består av Christian så går det nok fint, vi hadde plenty av nerdete ting å diskutere. (Dessuten har Christian et digitalt kamera som jeg er nokså sjalu på. Egentlig har de fleste bekjente etter hvert et forholdsvis OK kamera. Kanskje på tide å ønske seg noe sånn egentlig.) Vi la ut fra Solsiden klokken ~1040 og var tilbake rundt klokken 1515, men det inkluderer da en flott lunsj ved Sponhuset som siden det var åpent også ga muligheten til anskaffelse av mer farris.

Forøvrig ønsker jeg å notere at det å gå tur med 10+ kilo unge i dertil heftig barnevogn må sorteres som trening og dertil legges inn i treningskalender fra nå av!

- Vi avslutter rapporten fra fredag med et automatisk foto fra Christians vidundermaskin. Elian og jeg takker Christian og Vemund for en flott tur! Jeg og Elian hadde det topp!

Oftest er jeg alene. Ofte ønsker jeg at folk skal forstå, uten at man er nødt til å forklare. Det er nemlig ikke alltid en skjønner det selv en gang. Akkurat som en følelse jeg har hatt så lenge jeg kan huske. Jeg vil forstå den, men den kan ikke forklares. Eneste jeg vet er at det ikke er en bra følelse. Om dette er fordi jeg ikke aner hva den er eller fordi det er en dårlig følelse, aner jeg ikke. Dog kommer den avogtil. Og det er ofte vanskelig å vite hvorfor og i forbindelse med hva eller i reaksjon på hva. Jeg aner rett og slett ikke hva jeg føler når den er der. Men jeg kjenner den alltid igjen, og den gir meg en uggen følelse i hele kroppen. Jeg klarer ikke fremkalle den selv, eller kjenne på den i ettertid eller huske hvordan den føles. Kun når jeg føler den vet jeg hvordan det føles. Og det er ekkelt. Skikkelig ekkelt faktsik.


ikke her

Hun sa ja
Han sa ja

Så ble det oss
for alltid

Foto: Camilla Schmidt

"Vi må lære oss å skru av, når det er programmer som ikke interesserer oss". Sitatet har gått på radio fleire gongar idag, når NRK Fjernsynet har 50-årsjubileum. Det var Gerhardsen, SJØLVASTE GERHARDSEN, som sa det. Eg lurer på om han hadde so rett då, som han har i dag? I alle fall for nokon eg kjenner, som til dømes bror min og meg sjølv. Og sikkert fleire til.

I kveld skal eg ikkje skru av, i alle fall ikkje jubileumssendinga "Med lisens til å glede". Faktisk trur eg at eg skal sjå alt på tv i kveld, og la pstereofestivalen som eg ikkje har billett til gå sin eigen, duskregna gang på hi sida av elva.

19:40Norge rundt
20:05Ønske-Fleksnes: Penger er alt
20:40Pionertida i NRK Fjernsynet
21:40Med lisens til å glede
22:40Ønske-detektimen: Columbo
23:15Kveldsnytt
23:30Ønske-detektimen: Columbo

Gratulera med dagen, NRK, eg elskar deg! La sendinga byrja!

Eg vil ikkje dra herfrå! Sa eg.
Du vil jo aldri dra frå nokon stad. Sa han.

So tenkte eg litt på det.
So fann eg ut at han har rett.
Eg vil dra, men ikkje dra frå.

Depp, ingen tur i helgen. Han jeg skulle reise med måtte signere kontrakt på leilighet eller noe. Jaja, får ta det etter jeg har fått kamera i stedet :)

Fjeset mitt koster nå godt over 20000 kroner.

Kvisene kom tilbake for fullt, så nå har jeg vært hos hudlegen igjen og fått Roaccutane. Man kødder ikke med Roaccutane. Roaccutane er serious business.

Pillene er visst et slags stoff beslektet med vitamin A, og har en imponerende lang liste med skumle bivirkninger. Blir jeg gravid, får fosteret sannsynligvis misdannelser (om jeg ikke spontanaborterer), drikker jeg alkohol tar jeg knekken på leveren og ellers kan jeg se fram til seks måneder med lysømfintlighet, sår og tørr hud, tørre øyne, neseblod og muskelsmerter. Mange vil ha det til at man kan bli deprimert og få selvmordstanker, men det er ikke bevist. Må til blodprøvekontroll hver 6. uke for å sjekke at jeg fortsatt lever. Så ja, dette blir spennende.

Jeg ser meg selv som en relativt frisk person, jeg er sjelden syk og har stor tro på immunforsvaret mitt. Har aldri blødd neseblod (men ser fram til å finne ut hvordan det er, haha). Og seriøst, jeg er sykt innstilt på å gjøre hva faen enn som skal til for å bli kvitt kvisene, så jeg håper jeg kommer meg unna med minimalt med bivirkninger. Tror (uten fnugg av grunnlag) at mye sitter i hodet, og hodet har jeg tro på.

Tenker å ta bilde av det verste kriseområdet (høyre kinn, looking at you) hver uke, håper det blir bedre snart. Har jo hatt en fingerkavalkade her allerede, kanskje det blir en kinnkavalkade etterhvert.

Glemte å si at verdenen min har vært nede. Til en definisjon av «verden min» tilsvarende den biten som finnes inni serveren min. E-post er viktig om dagen, og viktigere for meg enn gjennomsnittet kanskje. Det har vært litt plagsomt, det å ikke ha e-post og resten av tingene jeg «trenger» i hverdagen. Jeg kan i verste fall ha mistet e-post! Fæl tanke...

Vel, vel. Bra jeg har hatt mye annet å ta meg til :p

Hoi, må ikke la det gå så lenge mellom hver gang. Mye som skulle vært skrevet nå... en del ting som har kostet tid, energi og irritasjon. Mer som har vært rent herlig =)

Jeg kan jo begynne med «dårlige nyheter». Jeg har hatt litt VISA-problemer, min egen feil, og det har betydd låning av penger og løping (vel, ringing) i sirkler. Liker ikke følelsen av å måtte låne penger til mat. Urk. Ellers har jeg måtte spore opp folk i person på universitet. Annet enn på IT-instituttet har folk dårlig responstid og responsprosent. Møt opp personlig, og ting er fikset på timen! Som en siste kommentar på «dårlig»-fronten: Ikke funnet kameraet jeg har lyst på. Så kjøpe-kamera-planen min har trenert. Har ikke hatt penger heller, så... heh.

Annet enn det er alt meget fint! Registreringer klare på universitetet (håper jeg) og jeg begynner også på et til spansk språkkurs. Jeg og hopper over et nivå sammen med en polakk i klassen - på lærers anbefaling \o/

Har blitt bedre kjent med noen lokale, og med flere diverse ütlendinger. Fått mange tips til ting jeg «bare må!» gjøre og se. Og mange tips på mat som faktisk har krydder. Savner det litt :p

Stikker kanskje på jungeltur (eller noe lignende) sammen med en meksikaner. Og kanskje noen flere folk. Kanskje i overimorgen. Blir kanskje borte til mandag. Haha, herlig mangel på planer. Jeg tror jeg liker det =)

Varme klemmer,
Morten

I dag forteller DN.no meg hvordan jeg kan få meg en “CV som imponerer“, og løsningen er visst å engasjere seg ved siden av studiene. “Det ses på som rart hvis du ikke har gjort noe annet ved siden av studiene,” har en karriererådgiver fortalt DN.no.

Jeg tror de fleste som engasjerer seg for å bygge CV, ender opp med å gjøre en dårlig jobb som ender opp med å gå ut over skoleprestasjonene. I det minste fordi de bruker av fritiden sin på noe de ikke nødvendigvis trives med.

I går fikk jeg en telefon fra Under Dusken, som vurderte å skrive om EiT-oppgaven jeg var med på å skrive i vår “Frivillighet i Trondheim – Realistiske tiltak for en bedre studieby” (kan lastes ned her). Jeg krysser fingre og tær for at de uansett vinkling ikke lar nye studenter lese at engasjement er bra fordi det ser bra ut på CVn. Vervarbeid er bra fordi du lærer mye av det, fordi det gjør deg lykkeligere og fordi du gjør noe for andre mennesker. En bedre CV er et resultat av dette, og ikke et mål i seg selv.

Jeg skriver tale til Lars
og hører på denne.

Blir bra dette.

Det er de minste tingene som er aller størst. De små flisene som utgjør hele planken du må gå. Og gud hvor herlige de er. De som gjør virkeligheten enda virkeligere, som får håret til å blafre enda det ikke er vind ute og som kysser deg lett på kinnet, så blodet suser i ørene, når du er alene. Det er de tingene som forteller deg hvordan det virkelig er, istedet for hvordan du trodde det var. De som gjør at du tør, når du trodde egentlig du ikke gjorde. Som får deg til å forstå, og til å smile nettopp derfor. Som får alt til å føles som første gangen. Det er de tingene som du alltid går å venter på, uten at du helt vet det selv. Men som slår deg overende når du først blir oppmerksom på de, eller når de kommer helt uten videre. Først da skjønner du det. Hvor fantastisk det faktisk er, hvor varm sola kjennes på ryggen, hvor rød jakken din er, hvor høyt oppe du faktisk flyr, hvor dyp dalen er, hvor blå himmelen er og hvor stort alt og ingenting er.

Og det er en eim av rødvin som slår imot meg, hver gang jeg går inn på rommet mitt.


ikke her
lydspor: Eli, The Barrow Boy - The Decemerists

So, it seems there wasn't any ice, so I'm still floating :-)

What are these great things? Well, first of I'll be joining Iterate full time next fall, the contract is signed and everything! Awesome! Both my co-workers this summer (Pål and Morten) are also joining, so Iterate has gotten quite a catch this year I must say ;-)

The second part is that I got my thesis assignment. I'm going to create a some sort of open source product aimed against FEIDE for Acando, and do some research on the potential for making a profit even if you release software under an open source license. The assignment is pretty vague as of now, but I'm guessing we'll work something out :-)

tl;dr - Got a really nice job and a fun thesis.

I guess this is my last year a ...

ikke her

Jeg er på Sunnmøre og gjør ting jeg ellers ikke ville gjort.

Som å gå på foppalkamp.
Eller lage et kjempefat med sushi av fersk fisk.
Eller bake kake for å ta med på en gratis festival på en liten øy i Nordsjøen.

Det er fint. Innimellom gjør jeg ting jeg gjør ellers også.

Som å kysse.
Eller gå på fjelltur.
Eller drikke dyr import-øl.

Det er fint det også.

Jeg er forelska. Jeg er en blindvei. Er du en blindvei? Jeg er helt klart en blindvei. Derfor prøver jeg å få mest mulig ut av tiden før veien brått er slutt. Hvem vet hva som skjer etter det? Enten stoppr man bare opp, eller så snur man seg og går en annen vei. Jeg husker jeg tenkte på dette, og det kom fram masse. En hel del. Men jeg tror jeg nøyer meg med dette. Og melk er fremdeles like godt.




ikke her

lydspor: Please, Please, Please Let Me Get What I Want - The Smiths

Tenkte jeg skulle skrive noe. Ikke så mye spennende å rapportere, men kan nevne et par ting observert -- om meg selv mer enn Bs As. Har hatt en liten pause fra utforsking av byen, men har tatt igjen pausen med noen dager intensiv utforskning.

Har besøkt en kirke. Veldig annerledes enn kirker jeg har sett før. Rund, store helgenikoner over alt. Veldig stille der, god plass å sette seg for å tenke...

Har sett «Barrio Chino», noen kvartaler med Bs As' versjon av «Chinatown». Billige kjipe leker og røkelse. Må dra dit tidligere på dagen en gang, mye var stengt når jeg var der i 9-tiden på kvelden.

Har besøkt et kunstmuseum. Den mest interessant utstillingen var det eldste -- over 1000 år gamle krukker og dekorasjoner, fantastisk detaljerte og kule. Noen fantastisk detaljerte statuer og noe interessant moderne kunst. Lek med perspektiv og lys er gøy =)

I dag (vel, i løpet av det siste døgnet) har jeg mye av byen også. En fantastisk kul biblioteksbygning, mange parker og enda mer kontrast. Glad jeg gikk sammen med andre, ellers hadde jeg kanskje blitt litt nervøs. Jeg lurer på om jeg blir nødt til å bite i det sure eplet og kjøpe kamera. I så tilfelle må jeg til å lage en bildeserie jeg kaller «Bs As: 100% kontrast». Hoi, tenkte opp den akkurat nå. Skulle nesten tro jeg hadde kreativ evne eller noe slikt.

A5/1 -gutta skal ha en presentasjon på blackhat snart-ish. (28.). Det er ganske god aktivitet på epostlista for tiden, anbefales for interesserte. Harald Welte sitt (litt gamle) paper om hvordan GSM-telefoner virker er verdt å lese, og related-key-angrepet på A5/3 finnes her.

...

Damn. That went fast. Where did the summer go?

So, we do have a working prototype, which was our goal. The TODO-board is empty, with only a few task still going through QA. These will probably be done by lunch tomorrow though.

It's been a fun experience, python and django has proven itself useful (and troublesome in some cases.. Hello L10N! Fuck you!), and we've gotten quite a bit of javascript experience after this. So what now? Well, we still got a couple of days left, which will be used for documentation and so forth. Then we're going out to dinner with some of the "real" employees later this week.

I hope Iterate will be satisfied with our work, I ...

Blitt noen dager siden sist, plutselig. Mye å gjøre på, og dårlig mengde internett hjemme.

Det viktigste jeg har gjort er nok å lære meg spansk. Jeg synes det går veldig raskt å lære seg språket, men det tar nok en stund før jeg kan nok ord til å si det jeg vil :)

Har møtt mange mennesker. Her er alle former, størrelser og nasjonaliteter. Har fått snakket engelsk med briter, gebrokken tysk med tyskere, og denne samtalen ble ført første dag av språkkurset:

Jeg: ¡Hola!
Han: ¡Hola!
Jeg: Eeeeh... Do you speak English?
Han: Eto... Vely littel...
Jeg: Ummm... ¡Hola, me llamo Morten! (Spansk: Hei, jeg heter Morten)
Han: Ah, ¡Hola, me llamo Makiyo! (Sp: Hei, jeg heter Makiyo)
Han: Eto... De donde eres? (Sp: Hvor er du fra?)
Jeg: Soy de Noruega. Y tu? (Sp: Fra Norge, du?)
Han: Japón (Sp: Japan)
Jeg: Aaaah, jya, nihongo de hanashi wo shite mou ii desu ka (Japansk: Aaaj, så, da er det greit om jeg snakker japansk?)
Han: Eeeeh, nihongo wo wakarimasu ka (Jp: Eeeeeh, du kan japansk?)
Jeg: (Stolt glis)

Det er mange nordmenn her, men har prøvd å komme meg ut blant lokale også. Det er mange som har snakket med meg på spansk, og vært veldig vennlige og tålmodige. Det ender dog oftest i at jeg prater med folk på engelsk... enda :)

Her om kvelden så jeg et stykke fremført av et amatørteater, en gjeng med studenter. Tok ikke hele plottet, men det var sykt kult. Det er mange studenter her, mange hyggelige mennesker og kule ting å ta seg til!

Jeg har forresten nesten alt man kan ønske seg nær leiligheten min. Fra skomaker til «maximercado». Fascinerende med en dagligvarebutikk stor nok til å ha en vin- og spritavdeling på størrelse med et lite vinmonopol, ferskvarer så langt øyet kan se, og alt fra majones til datamaskiner til salgs. Lakris har de dog ikke.

Ikke for å klage, men jeg savner lakris. Lakris og skikkelige brød. Har bare funnet loff og helsebrød, som smaker hhv sukker og... sunt? Og mange er overrasket når jeg sier jeg liker gin, mens de står og super Fernet med Cola. Argentinere har rare smaksløker, og liker heller ikke så mye sterk mat.

På universitetet er det mye som er veldig bra, men ikke alt. Jeg trives veldig godt, og lærer mye, tross slitne bygg med mer slitne toaletter og informasjonsflyt/systemer som er litt... vanskelig å følge :)

Ellers har jeg sett en del kule steder, f.eks. en bokhandel i et gammelt teater og en milonga. Konseptet på en milonga? Det er en dansekafé, der de holder kurs i tango og har kafé i samme lokale.Jeg var bare der og så på noen et fransk par jeg har møtt, men ble litt fristet til å lære meg tango selv. Så mange kraftige, kontrollerte bevegelser -- og for et samspill!

Dette bildet er ikke stedet jeg var på, men jeg følte jeg måtte snike inn et tangobilde :p

Sommeren kommer og sommeren går. Så langt, så godt. Har boksa opp en god del nye gode minner, ipåvente av enda fler. Hatt helt utrolig fine dager og ikke en eneste skikkelig dårlig en. Det må da vel være godt for noe? Jeg vimser rundt, nynner og brommer i ny fin bil. Lengter etter nordnorge, og skulle ønske man kunne ta mye fri og samtidig ha nok penger til overlevelse. Lofoten, jeg har lyst på. Dog blir det vel bare stedet der størstedelen av oppveksten tok sted i denne omgang. Jeg sover, jeg danser, jeg svinser, jeg synger, jeg spiller (gitar), jeg rydder, jeg roter, jeg jobber, jeg knipser, jeg knoter, jeg gråter, jeg ler, jeg smiler, jeg drømmer, jeg er oppe lenge, jeg spiser jordbær, jeg fester, jeg ligger i senga og ser i taket, jeg fryser, jeg svetter, jeg måper, jeg storkoser meg, jeg savner, jeg hopper, jeg faller, jeg rister, jeg baker, jeg rusler, jeg sykler, jeg gir av meg selv, jeg er glad inni brystet, jeg ivrer, jeg sprekker, jeg roper, jeg hvisker, jeg trives, jeg tenker, jeg slår, jeg sparker, jeg stryker, jeg flyr, jeg sommer. Og enda en ting, en følelse, som det ikke finnes noe ord for, ingen setning, ingenting. Men om man hyler kjempehøyt og hoper og fekter med armer og bein så begynner du å nærme deg.


ikke her

Fotos: Ragnhild Simenstad

Avenida Cabildo 978, Buenos Aires, Argentina. Eneste som mangler er Internettet.

Har visst tre senger pluss en ekstra madrass. Kom så :)

Ellers? Fått plass på språkkurs, så jeg kan være bedre turguide for deg!

Varmt og sol ute i dag, synd jeg er litt redusert... ^_^

Lite nytt å melde. Jeg storkoser meg med folkene på ungdomsherberget. Her har jeg fått gjort noen mer og mindre morsomme og vellykkede (leses: mindre vellykkede, mer morsomme) forsøk på å snakke spansk, lest et par bøker, og møtt mange hyggelige mennesker. Dette blir kanskje siste dagen her, og det er nesten som jeg ønsker jeg hadde vært mindre effektiv i boligjakten.

I morgen signerer jeg med all sannsynlighet kontrakt på leilighet og begynner på språkkurs. Håper det er like mange hyggelige folk på språkkurset som det har vært her. Om du tenker stikke innom Buenos Aires, kan jeg gi Hostel Giramondo en hjertelig anbefaling -- nesten like hjertelig som Hostel Morten ;)

Har sett store deler av byen, vært på søndagsmarked, smakt litt diverse mat og gode viner, og ellers lest og slappet av. De neste dagene tror jeg at jeg må komme meg på museum, det er visstnok mange interessante muséer her!

Ellers? Det er generelt veldig lett å ta kontakt med folk her, de fleste er ekstremt gjestfrie, åpne og vennlige. Digger det, men skvetter enda litt når folk lener seg over for et kyss på kinnet når jeg knapt kjenner dem... Heh...

Noen sa jeg måtte ta mange bilder -- jeg svarte vel langs linjene at jeg ikke har kamera, og ikke kommer til å kjøpe det. Jeg vil likevel gjerne dele noen bilder, noen av tingene jeg har sett:

• Grønne papegøyer og palmetrær
• Statuer, parker, gater og fasader av alle størrelser og i de merkeligste former og plasseringer.
• Kontrast: To bilder tatt fra samme sted, ett mot venstre side av veien og ett mot høyre:
• En inngang til privat bolig -- glatt, rent glass og polert sten, vakt i inngangspartiet, osv
• Halvveis falleferdige hus og nedtaggede vegger
• Gater stappfulle av folk, spesielt på ettermiddagene
• Eksosrøyk og støv fra trafikken, tykk og synlig som fra en røykmaskin i morgenlyset
• Øynene til en liten tiggergutt som kom bort til bordet mitt inne på en kafé for å tigge
• Ansiktsuttrykkene på de mange jeg har spurt «Do you speak English?» -- Mye gøy: fra irritert til flau, fra engasjert til panikkslagen.
• Biff-sandwich til lunch? Fabelaktig!
• Plaza Noruega, en knøttliten park med noen trær og lekestativer.
• En løshund med hvalp
• En million katter i en liten park
• Korridorer på universitetet; ser ut som en norsk VGS bygd på 70-tallet (og ikke pusset opp etter)...