Planet Samfundet

mai 03, 2012

Marte Grytan

Ville ikke en rose smake like godt?

Jeg føler for å friiikeløpe ned gaten, for jeg er ingen streiting. Jeg har aldri vært medlem av 4H, og når jeg er på fest drikker jeg øl, med bratt flaskeføring. Også har jeg en enerverende språkbruk, også banner jeg mye.. jeg sier fy faen i HELVETE. Jeg henger noen ganger på landsbygda. Det er sinnsykt mange brødre der som kjører sammen i 30 km/t. Jeg er så lei av de.. Også bruker jeg heroin, jeg er avhengi.. Jeg glemte visst å si det.. Men venter du på meg? Venter du på meg mens jeg svetter ut rusen..?

Mine foreldre ser meg ikke for den jeg er.. Lena!
Jeg er Lena, en livstrøtt jente fra oslos beste vestkant.


fullstendig tilstedeværende
PS: Jeg hadde ventet på deg.

by .m (noreply@blogger.com) at mai 03, 2012 06:03

april 29, 2012

Marte Grytan

Mestringsfølelse

Har du noen gang prøvd å gjøre noe du vet du ikke får til? Gått helhjerta inn, og vært hellig overbevist om at du skal klare det? Det er like selvfølgelig som at jorda går rundt sola. Det finnes ikke et fiber av tvil noen plass. Dette vet du at du skal klare, dette vet du at skal gå bra. Du ser for deg hvordan du skal klare det, hvordan du skal løse de forskjellige utfordringene. Ingenting er vanskelig, det handler bare om å være løsningsorientert. Selvom du vet at det kommer til å gå til helvete. En plass er du fullstendig klar over at alt kommer til å blåse opp i ansiktet ditt. Alikevel fortsetter du, dette går jo kjempebra. Dette klarer du jo helt fint, uten problemer. Det finnes ikke vanskelig, og du har jo ikke møtt på en eneste hump i veien enda?

Du blir mer og mer overbevist om at det kommer til å gå strålende. Tiden går og du gjør stor suksess, alt går som smurt. Du kan ikke forstå hvordan du noen gang trodde at du ikke skulle få dette til? Det finnes jo ikke vanskelig noen plass. Det var faktisk utrolig mye lettere enn du noen gang hadde forestilt deg. Plutselig går det faktisk skremmende bra, og du blir nesten litt overrasket. Har jeg faktisk fått det til? Var det så enkelt? Gleden sprer seg i hele kroppen og du er fullstendig fylt til randen av mestringsfølelse. Du bobler nærmest over, men samtidig er du helt rolig og tenker at såklart. Dette har du jo visst hele tiden. Dette kom ikke akkurat som en overraskelse. Hovmod står for fall.

For akkurat i det øyeblikket, hvor du har senka skuldrene og slutta å prøve fordi er det over, du har fått det til, så synker midten på kaka ned. Den fjerner all tvil, alle illusjoner er knust. Dette var uungåelig og dette visste du helt fra starten. Fiasko.

Jeg tror jeg holder meg til posekake fra Toro heretter.


smertelig tilstedeværende
lydspor: No Surprises - Radiohead

by .m (noreply@blogger.com) at april 29, 2012 17:31

april 27, 2012

Marte Grytan

Snakker du sant?

Ja. Jeg vet det. Unnskyld. Denne blogen lider virkelig. Det har blitt vanskjøtt på det groveste. Det har bare blitt sånn. Og akkurat nå tør jeg egentlig ikke skrive ned hva jeg tenker i det hele tatt. Alle snakker sant hele tiden. Og jeg vil egentlig ikke høre på det noe mer. Så derfor har jeg tenkt å lage et vakkert lite bildeinnlegg. For å flashe med mitt nye kamera og for å gi dere et fint lite innblikk i min arbeidsledige verden.

I det siste har jeg:

Pussa opp





Vært på Lushkveld med fine jenter :)




Pussa litt mer opp








































Og farga håret med hennafarge.

Og nå gleder jeg meg stort til helga, for da får jeg herlig besøk fra Oslo :) Det kommer til å blir superfint!

Ha det storveis!


helt fullstendig tilstedeværende
lydspor: Alle snakker sant - Siri Nilsen

by .m (noreply@blogger.com) at april 27, 2012 02:10

april 21, 2012

Astrid Humerfelt

Det hender store ting for tiden. Jeg blir i Sverige et år til: jeg skal ikke gjøre diplomen på NTNU og bli sivilarkitekt og få ring, jeg skal göra mitt exjobb på Chalmers och bli arsjitekt (for det er sånn man sier det på svensk). Jeg har fått sykkel og ser nye deler av byen hver dag.

Jeg brenner alle broer til Trondheim. Leiligheten er solgt. Jeg har levert inn Samfundetnøklene etter en fabelaktig helg på hyblene. Jeg har sagt fra meg studieplassen.

Det ser ut som om Trondheimskapittelet er over, Göteborgskapittelet er godt igang og blir lengre og bedre enn forventet, og jeg har begynt å smugtitte på starten av Oslokapittelet. Det ser meget lovende ut.

by astrid (noreply@blogger.com) at april 21, 2012 13:55

mars 28, 2012

Anders Kringstad, norsk

Kommunikasjon, du, jeg og meldingsklientene

BetaTrondheim er en fantastisk kilde til både inspirasjon og innsyn i Trondheim Kommunes grep om en ny digital hverdag for oss alle og så er det jo flott å ha noen å kjekle med for de av som er bekjennende teknologinerder.

I dag publiserte Terje Vullum et blogg-innlegg om digital kommunikasjon i form av meldingstjenester og medhørende mylder av klienter og løsninger. Dette innlegget inspirerte meg så til å formulere mine egne tanker rundt dette, so here goes (Sorry Terje, det ble for langt til å passe inn i kommentar-feltet deres..)

 

Kommunikasjon, du, jeg og meldingsklientene
For meg handler dette om kommunikasjon og måten vi skal kunne ha dialog mellom mennesker på. For å oppnå god utveksling av «meldinger» vil det være naturlig å finne en protokoll/standard kommunikasjonsvei som er ikke-ekskluderende i sin natur. Vi har innen både ordinære nettsteder med debattfelter og i tilbakemeldingsfelter, sosiale media m.fl. dessverre allerede sett eksempler på at løsninger som skal oppfordre til dialog og meningsutveksling velger ekskluderende løsninger ved å forutsette at den enkelte har opprettet konto hos en enkelt leverandør.

Den gjengse databruker ser ofte med undring på, og ofte avmakt, når teknologiinteresserte mennesker går til angrep på et nettsteds valg av debattløsning som krever en FaceBook-konto for å få være med. De fleste ser ikke poenget med å tilby flere påloggingsalternativer, «det får holde med en som de fleste har». Denne holdningen fra systemeier kan være greit på steder der frivillig å delta, eller det ikke ligger kraftige incentiver bak deltakelse. Problemet kommer først når dette blir så utbredt at de fleste ikke reagerer når en offentlig tjeneste tar i bruk denne typen pålogging for sporbarhet. (En like uheldig bieffekt, men som ikke er et tema her, er informasjonen om bruker-adferd som disse store tjenesteeierne blir sittende med. Ola på 28 er f.eks. hyppig innom både kommunens barnehagesider og FaceBook og et datingnettsted..).

For å skape god dataflyt er det to ting som er nødvendig: å redusere antallet klienter man må bruke for å kommunisere med sine med-kommunikanter, det seg være kolleger, kunder eller familie og venner. Det andre er nevnt over, en ytterligere standardisering av protokollen klientene benytter. Dette åpner på sikt opp for kryss-autentisering av den typen OpenID står for, der brukeren selv styrer sin digitale identitet og bruker denne til pålogging mot en rekke tjenester.

Sist ut i denne standardiseringen på protokoller er Microsofts MSN, som i følge godt informerte kilder er i ferd med å flytte seg over på XMPP, som også benyttes av Jabber, Google Talk og en rekke kommersielle aktører som Oracle og Skype. XMPP Standards Foundation (XSF) har god driv og vil nok befeste seg som en standardisert og velfungerende organisasjon for eierskap til de mange standardene som er under utvikling. Samhandling starter alltid med en felles forståelse av datautvekslingen, her på klient-nivå.

I en ikke alt for fjern fremtid vil vi derfor kanskje kunne se en MSN-bruker sende meldinger direkte til en Google Talk-bruker basert på utveksling av data på katalognivå etter godkjennelse fra brukeren. Denne typer tanker er ikke nye og kan spores tilbake til det flotte arbeidet som ble nedlagt i årene 1988 til 2000 da RFCene for IRC-protokollen ble laget, videreforedlet og oppdatert. Her er datautveksling mellom bakenforliggende løsninger alt på plass i 1989(!). Dette kan også i høyeste grad minne om hvordan man ikke er bundet til å ha Nokia-telefon om man skal ringe til en med Nokia-telefon. Bæreren tale og de underliggende protokollene er for lengst standardisert og fungerer mellom ulike leverandører av tjeneste (telefonnett/nummer), klient (telefon) og bruker (deg). Det er ingen grunner til at det ikke skal kunne bli like enkelt for oss på nettløsninger som chat. Her er tjenesten (MSN/Facebookchat,IRC), klient (Pidgin,BitlBee,Instandbird,Spark) og bruker (fortsatt deg) tilstede og venter. Jeg tror XSF og leverandørene blir enige, og jeg tror det snart skjer mye spennende.

Min oppfordring til BetaTrondheim, og andre som tenker i de baner at de skal implementere chat ovenfor befolkningen er å i første omgang tilby en enkel nettbasert løsning med XMPP i bunnen. Slik trenger man ikke legge føringer for brukerens verktøykasse og man har samtidig friheten til å velge en installerbar klient som støtter mange tjenester i de delene av organisasjonen som trenger det.

Fremtiden, den er fortsatt der fremme, og den er fri, åpen og inkluderende! :-)

by Anders at mars 28, 2012 11:24

mars 15, 2012

Lasse Karstensen

lkarsten

So, we’re getting somewhere.

Here is a quick example of the new ban(/purge/invalidation) distribution API we have in the development version of the Varnish Administration Console:

$ curl -X POST –user user:pw -H ‘Content-Type: text/plain’  -d ‘req.http.url ~ “/articles/FOO”‘ http://vac.local/api/v1/cachegroup/production/ban
{“status”:”200″,”text”:”Ban executed successfully”}

With this you can invalidate content on your N active Varnish servers with a simple HTTP request from the backend/CMS. Super easy!


by Lasse Karstensen at mars 15, 2012 11:42

mars 13, 2012

Andreas D. Landmark

Med pasjon for varmt brød

Med tristesse omkring våre sjeler melder vi i dag det triste budskap at verden går oss i mot. For å treffe støttanna på spissen, som Snabel sier, så handler dette budskapet om kremmerstanden. Dagligvaremafian eller Hattingsfornekterne.

Mest det siste.

Vi har gått med sørgebånd siden Colonial-majoren valgte å dumpe Hattings til fordel for sine egne morrabrød. Det satte vi fryktelig lite pris på. Ved seneste pit(abrød)stopp hos Iver Knudsen Lykke og hans Kløverkjede ser vi at han har jommen meg gjordt det samma. Man skulle tro at de samarbeider. Hvem visste at Hatting skulle bli det uskyldige offeret?

La oss aldri glemme! Først kom de for Hattingen og vi ropte ut!

Forbrukermakt kjenn din besøkelsestid!

by spam at mars 13, 2012 16:43

mars 12, 2012

Marte Grytan

Vår egen lille askepott

Sto opp og fant ut at jeg ikke gadd å trene i dag heller. Kjøpte kjole og sko i byen istedenfor. Brukte helgen på å rote bort den ene skoen, fikk aldri brukt de til det formålet de var kjøpt for. Vurderer å levere de tilbake. Henla vurderingen da jeg fant sko nr 2 og så hvor fint de glitret. Jeg så rålekker ut i kjolen uansett, og vant hele kvelden.

Ellers småirritabel over at jeg er sammen med en som synes det er greit mamman hans, alle vennene våre og mine foreldre tror vi er sammen, så lenge ikke jeg tror det. Gjør meg en tjeneste. Slutt med det tøysete opplegget. Slutt å tro at grunnen til at du velger det ene og det andre er for noe annet enn å prøve å holde meg på en armlengdes avstand. Jeg trives iallefall med han. Han er en av de aller flotteste menneskene jeg har vært så heldig å bli kjent med. Så der har du det.

Ellers er jeg dritt lei folk som tror de kan heve seg over alle andre, og som går rundt med den holdningen at alle andre er dårligere enn en. Jeg håper dere snubler og knekker lårhalsen. Med nesa så langt i sky er vel sjansen for at akkurat det skjer rimelig stor. Noe som gjør meg intet annet enn skadefro.

Jeg er en fæl person.


fullstendig tilstedeværende





by .m (noreply@blogger.com) at mars 12, 2012 01:48

mars 08, 2012

Marte Grytan

Og ellers?

Du kommer til det punktet en gang. Det punktet som skriker "Seriøst? Skal du holde på med det her?" til deg. Og det står i gangen her, gaper som bessett. Og jeg gaper tilbake NEI, FOR FAEN! Selvfølgelig skal jeg ikke det! Ser du ikke at jeg har slutta for lenge siden? Helvete heller. Komme inn her og oppføre seg på den måten. Det får være grenser. Jeg kaster det ut døra og sier kom tilbake når du har vokst opp, og gjort litt bedre research.

Jeg sleper meg inn på badet, må tisse. Tenker dette er altfor tidlig. Klokka kan ikke være mer enn ni. En får utnytte å være arbeidledig mens man er det. Jeg er iallefall nødt å sove noen timer til. Skal man først være trygda, så får en gjøre det skikkelig. Ikke at jeg er trygda enda, ettersom NAV gjør det ekstremt vanskelig for meg. Hva vil dere jeg skal leve av? Luft og kjærlighet? Vel, i leiligheten min er det undertrykk og ettersom alle plantene mine dør kan det ikke være spesielt mye kjærlighet her heller. Kommer på at jeg har glemt å fylle ut et skjema, legger på en time til på den søvnen jeg trenger. Er det kanskje vann planter trenger for å leve? Hmm..

Står opp noen timer senere, etter å ha drømt lenge nok om kjekke menn og at jeg kan fly, og etter å ha brukt altfor lang tid på å sjekke at det ikke skjer noe nytt eller spennende på facebook i dag heller. Blikket streifer kroppen min i speilet på vei inn i dusjen. Jasså, feit i dag og? Flott. Intet nytt under den solen heller. Og hva har du tenkt å gjøre med det? Dusje litt ekstra lenge. Hørt at kroppen forbrenner mer når den er varm. Kanskje jeg burde skru opp temperaturen litt og da. Nå blir jeg like tynn som de herlige rosabloggerne før jeg rekker å snu meg i døra, kan jeg tenke meg.

En helt normal start på en helt normal dag. Strålende fornøyd!


fullstendig tilstedeværende

by .m (noreply@blogger.com) at mars 08, 2012 04:01

mars 06, 2012

Andreas D. Landmark

Forargelse…

Dagens innlegg fra elefanten og den andre blir en rettlig potporri av irritasjon. Her er det irritasjon ispedt en sunn dose folkeopplysning. Hold dere fast internettet, dere skal ut på tur:

1. Denne farsotten bordtennis, eller WordFeud. Vi skal konsentrere oss om del to av WordFeud. Vi snakker ikke om innholdet, men navnet. Duster sier alltid “navnet skjemmer ingen”, vel i dette tilfellet gjør duster som duster gjør, de tar feil. Navnet WordFeud skjemmer de som uttaler det, uttaler det feil.

Det heter da altså ikke VørdFåid, men Vørd\ˈfyüd\ – altså fjuud hvis du ikke er så hip at du leser ipa. Hvis du skal være så nestenintelligent at du driver og leker med ord, blant venner eller tilfeldig fremmede (inkludert overgrepsmenn) så kan du iallefall gidde å lære deg navnet på spillet.

 

by spam at mars 06, 2012 22:30

mars 04, 2012

mars 03, 2012

Astrid Humerfelt

Vinterdvalen er offisielt over

Årets første dag i tøysko. Årets første utendørsfika. Årets første bruk av solbriller.

Årets første utepils.

Nå, mars, gi meg mer! Mer av alt! Mer av finvær og søndagspromenader og kaffe to-go og dager med åpen jakke og skjerfet i vesken. Mer lav sol over kranene langs Göta älv og lens flare på alle bilder på telefonen og glad indiepop man kan danse til hele natten. Vi vil jo dette begge to.

by astrid (noreply@blogger.com) at mars 03, 2012 11:57

mars 01, 2012

Astrid Humerfelt

Til informasjon:

Våren kom idag!

Fikapaus ute, kaffe i pappkrus og lukkede øyne mot solen.

by astrid (noreply@blogger.com) at mars 01, 2012 22:37

februar 25, 2012

Anders Kringstad, norsk

Nerdegym

Nerdegym anno 2012.

Det er ikke alltid jeg tar meg tid til å skrive om de små tingene som får meg til å føle meg veldig nerdete her i verden, men i dag skal jeg gjøre et hederlig unntak og ta et dypdykk inn i en typisk «dette er nok veldig meg»-aktivitet: Nerdegym.
Med nerdegym mener jeg ikke å stå på scenen på The Gathering og få folk til å trene armmusklene ved hjelp av løfte-øvelser med tastaturer, det er litt sånn der TG1999..
Nei da mener jeg slik Trening Trim og Trivsel, eller 3T da, som treningssenterkjeden jeg er deltidsstøttemedlem i heter. En typisk nerdegym begynner med lesing av et datablad (Wired, Linux Format og Linux Journal er gjengangere) eller en lettere rosa avis (DN). Denne lesingen foregår naturlig nok på dertil egnede treningssaparater, som eksempelvis de tredemøllene 3T har hvor det fortsatt er lesestativ. Dette lesestativet har til min fortvilelse blitt mindre hyppig å se på de nye maskinene fra produsentene 3T holder seg med, men enn så lenge er det alltids en eller to slike som står ledige i lokalene.

Etter endt lesing har man gjerne opparbeidet nok varme i muskulaturen til at man kan trå til og utføre noen lette 4 minutters rykk eller 2×2 etc. Bra greier. Dette etterfølges gjerne av løs og ledig vandring til neste apparatur – sittesykkelen. Dersom man er så uheldig at det ikke en gang er en ussel børs-kommentar igjen å lese i avisen har man etter hvert et aktivitets-problem, da det er tendenser til interne ytringer av typen «dette er KJEDELIG» om å sykle sittende på sykkel i et lokale hvor man med avglemte hodetelefoner til den lure telefonen er henvist til å høyre på bakgrunnsstøyen, inkludert høyttalerne som har hengt seg opp på P4 Bandit og samtidig ikke har nok båndbredde til å unngå bufring av Tone Damlis siste skamløse ytring.
-Det er akkurat her den kreative nerden i meg våknet for noen år siden. «Hei vent nå litt», sa jeg til meg selv en stille kveld på sykkelen. Dette «fremdriftsvinduet» er pikselert – det består jo av punkter. DET må vi da kunne lage noe med? Jeg er jo viden kjent (blant de sju personene som vet at dette er noe jeg gjør i blant) for å lage ASCII-baserte tegninger av selskapers logoer eller annet fjas når jeg leverer scriptede funksjoner på jobb.

-Hvorfor ikke utfordre seg selv og lage litt «piksel-kunst» med punktene på fremdriftsvinduet?

Jeg skal ikke kjede dere med fire år med beskrivelser av de mest intrikate figurene jeg har skapt, for det er forbasket vanskelig å legge på nok hastighet/vinkling/motstand til å oppnå de ønskede antall punkter på denne skjermen, og det er blitt mange, svært mange, «oi, den kunne blitt fin»-øyeblikk for så å ende opp med en rasende løping/sykling på maks hastighet når «kunstverket» ble gruset av et enkelt feilskjær ved rulleringen/ sekvenseringen på skjermen.

Uansett, tenker du nok nå. Hva kan man så lage med noen piksler på en slik maskin? Det første bildet jeg vil dele er et punktbilde, min gjengivelse av et klassisk byggverk; et slott. Komplett med en taklampe-injisert «solrefleks»:

ASCII-slott av akai

ASCII-slott av akai med sidetårn og hoved-bygning bak en ringmur

 

Så blir spørsmålet mitt da. – Hva kan DU lage med punktene på treningsapparatene?

by Anders at februar 25, 2012 19:55

februar 24, 2012

Lasse Karstensen

lkarsten

As part of my DAY JOB[tm] I’ve been working on device detection with Varnish. There is some content about this on blogs here and there, but no single place to get rulesets or VCL. We want to fix that by announcing a community updated VCL set for this. Check out the Github project:

https://github.com/varnish/varnish-devicedetect

It is a VCL set for Varnish which uses regular expressions to group clients into pools like PC, mobile-iphone, mobile-android, tablet-ipad and more based on their User-Agent.

With this you can serve per-device-type content directly from the Varnish cache, without hitting your backend web servers. It is super easy to install with nothing to compile. Just pull the files and include them in default.vcl.

The backend sees the first request like http://example.com/foo.html?devicetype=mobile-android, picks out the GET argument and produces the content that is best suite for small androids. Later requests are cached in Varnish. The main points are: 1) no need to redirect, saving probably a second in page load time since mobile networks are high latency and low bandwidth, 2) increased cache hit rate, which means you don’t have to pay for as many backends. 3) you don’t have to maintain the regular expressions all by yourself.

In addition to the regular expression set and the supporting VCL code to send headers/GET parameter to the backend, you get a system for overriding the detection. Go to /set_ua_device/mobile-android with your usual browser, and later requests will be served as if you had an android phone. Simple as PIE.

The regular expression set will evolve over time (by us, Varnish Software, when a customer asks for it), or by community input. For example, if anyone has a good suggestions on how to differentiate android tablets and android phones, your input is very welcome :)


by Lasse Karstensen at februar 24, 2012 09:57

februar 20, 2012

Astrid Humerfelt

Men det er februar og selv om det er lyst til langt etter fem så er det fortsatt vinter. I Sverige sier man visst at det er i tiden frem mot fettisdag (altså imorgen) som er den tiden av året flest er deprimerte, vinteren som aldri slipper taket og alt man drømmer om er å kunne sykle til skolen og kjenne solen i ansiktet.

Treffer folk på krogen som spør om jeg savner Norge, og jeg svarer som vanlig at "Nej nej, Sverige er jo som Norge, bare litt bedre." Men jeg lyver, hele kroppen stemmer i meg at "Åååååh idag hater jeg Sverige!  Jeg skiter vel i köttbullar og tunnbröd og ishockey og hipstersvensker som ærlig talt ser ganske teite ut på håret, jeg vil til en hverdag i et by hvor jeg alltid treffer folk jeg kjenner på gaten og hvor vennene aldri er mer enn et kvartal unna. Jeg vil ha dyr kaffe på Dromedar og røyka laks og toilldag og spontantfyll på Samfundet. Jeg vil hjem til Trondheim!"

Åååååh bare litt til og så er det mars. Litt til. Litt til. Og så kan jeg begynne å leve igjen.

by astrid (noreply@blogger.com) at februar 20, 2012 19:26

Mari Raunsgard

Det gjer ikkje noko at det er snø,


for det er lyst og.


Og lyset er det viktigaste. 

by Mari (noreply@blogger.com) at februar 20, 2012 14:00

februar 09, 2012

Marte Grytan

Søvnløs i Trondheim

Æss, blog meg her og meg der. Jeg vet ikke lengre hva jeg skal skrive. Jeg har ingen inspirasjon, ingenting som gnager, ingen fine ord. Jeg bare lever. Og får med meg litt og litt av gangen. Det funker sånn passe det og. Jeg sliter ikke med å stå opp. Sliter ikke med å finne noe som skal gi dagen mening. Jeg står opp, og gjør det jeg skal. Stort sett iallefall, vi har da alle våre late dager. Jeg prøver å bli flinkere til å trene, bare spise det jeg skal og å kanskje bruke kjøkkenet litt mer. Jeg elsker jo å stå på kjøkkenet. Du vet, sånne helt normale, kjedelige ting. Det er liksom ikke noe å skrive om, synes jeg.

Så nå ligger jeg her da. Midt på svarte nattan, og får ikke sove. Om det er den enogenhalvlitern med te jeg har tylla i kroppen iløpet av de siste timene på kvelden, om det er godteriet, eller om det er treningsøkten på 1t og 45min (jada, man må jo skryte litt av seg selv, hihi), det er det ingen som vet. Jeg ligger iallefall her, uten det spor av tretthet.

Ofte har jeg et lite triks. Jeg pleier å fortelle noen at jeg ikke får sove. Da sovner jeg som regel fortere enn jeg rekker å fortelle hva jeg tror er grunnen. Så nå forteller jeg det til dere; jeg får ikke sove! Jeg ønsker meg en godnattahistorie, eller soothing småsnorking vedsidenav meg. Jeg har verken eller. Hva er detforno a? Jeg har vært bortskjemt i forrige uke, og det straffer seg nå.Jeg prøver å lage min egen godnattahistorie, men den blir ikke spennende nok. Det er ingen spøkelser eller pirater og åpne farvann. Du vet jo aldri hva som funka sist, for du sovna jo før du rakk å huske det. Tøysete hjernen.

Nei, jeg får vel gjøre et forsøk igjen, på denne sovinga. Du vet, den behagelige avslappingen vi bruker 8 timer av hvert døgn på. Den som gjør gårsdagen om til morgendagen. Som lar hjernen din få fritt spillerom og bruker fantasien din i alle retninger.

Kanskje hvis jeg setter på radioen, skreller et eple i et helt skrell og tror at det som skjer i gamle filmer kan skje i virkeligheten også?

ikke her
lydspor: Spin The Context - Anja Garbarek


by .m (noreply@blogger.com) at februar 09, 2012 03:46

februar 08, 2012

Astrid Humerfelt

Januar er over og det er lyst når jeg drar hjem fra skolen. Det begynner å krible i bena og meteorologene lover at våren kommer før 15. mars. Det kjennes som om vinterdvalen nærmer seg slutten, konsertprogrammet fyller seg opp og jeg får lyst til å gjøre noe annet enn å fike innendørs. Jeg begynner å løpe igjen, lager nye middagsretter og drømmer om alt jeg skal i sommerferien.

Drit i at det er minus 7 da, det er ikke mitt problem. Jeg har nemlig fylt opp D-vitaminlagrene mine og er klar for alt.

by astrid (noreply@blogger.com) at februar 08, 2012 18:43

februar 07, 2012

Anders Kringstad, norsk

Påmelding til Brattørakonferansen – det skal ikke bare være enkelt

I dag fikk jeg en hyggelig e-post fra Næringsforeningen i Trondheim (NiT) som ønsker meg velkommen til å delta på Brattørakonferansen. Konferansen er et samarbeid mellom Trondheim Havn, Trondheim Kommune, Rom Eiendom, Brattørkaia, Star Property og NiT. «Klikk her for direkte påmelding, kontaktinfo er ferdig utfylt» står det som oftest i disse e-postene fra NiT. Så også i denne. Vel inne på NiTs side for konferansen så jeg etter påmeldingsknappen. På siden er det en link til en PDF med programmet. PDF-en inneholder nok en lenke for påmelding, denne leder til et skjema hos Trondheim Kommune hvor man kan melde seg på.

Nei. Det skal ikke bare være enkelt å delta i konferanse om utvikling av en bydel dere :-)

 

by Anders at februar 07, 2012 13:30

februar 01, 2012

Andreas D. Landmark

Oh noes! Trøbbel i gjerdet.

SSB kringkaster dommedagsprofetier igjen, fra statistikkområde 10: Jordbruk, jakt og viltstell: Potet- og grovfôravlingar, 2011. Førebelsetall, må vite:

Det blei hausta 297 600 tonn poteter i 2011, ein nedgang på 11 prosent frå året før. Potetavlinga er den minste som nokon gong er registrert.

Betyr det at vi får potetmangel om et par måneder? Alf&Snabel har jo snart kommet til bunns i smørlageret vi bygget opp under den forrige krisa – så er det på tide å fylle potetkjelleren. Elefanter liker poteter, blir jo ikke saus på potetene uten poteter. Da blir det jo bare saus…

Shitt-pomfritt, hvordan skal dette gå!

by spam at februar 01, 2012 21:29

januar 25, 2012

januar 21, 2012

Astrid Humerfelt

Du våkner en morgen og du vet at alt er annerledes. Du ser det på lyset, kjenner det i luften, hører bilene langt der nede mye lavere enn før. Du reiser deg opp og ser ut. Allerede før du har sett det, vet du hva det er.

Det er snø. De første tre centimetrene med finkornet, deilig snø som kanskjekanskjekanskje kan få lov å ligge ut dagen.

by astrid (noreply@blogger.com) at januar 21, 2012 10:21

januar 20, 2012

Marte Grytan

Arbeidsledig..eller?

Siden jeg tydeligvis er midlertidig arbeidsledig har jeg mye tid mellom fingrene mine. Så da har jeg sett litt i bilder som jeg ikke har gjort noe med. Her er noen gode minner, både fra 2011 og det lille som har vært av 2012





































































Nå skal jeg bare glede meg til i morgen. For da kommer nemlig Ina innom med vakreste hunden sin som jeg skal passe i helgen :)

ikke her
lydspor: Somebody That I Used To Know - Gotye, Kimbra

by .m (noreply@blogger.com) at januar 20, 2012 18:02

januar 18, 2012

Astrid Humerfelt

Sånn. Jeg er tilbake i en stad som inte är min, men som är min ändå. Jeg går i kjente gater som jeg ikke husker hvor går, har hverdag som jeg ikke husker hvordan jeg gjorde, jeg klatrer men med andre mennesker enn før jul, jeg sover akkurat like tungt som i innspurtsperioden.

Vi leverer et prosjekt for aller siste gang og presenterer for to hundre mennesker. Istedenfor ferie får vi en helg, og så begynner nye fag og jeg tar spårvagnen til skolen og leter etter nye auditorier og nye studioer sammen med gamle venner.

Det blir aldri vinter, og jeg som har klaget over Trondheimskulda de siste fire vintrene, sitter plutselig og ser på Marka minutt for minutt på Aftenposten TV. Parkasen henger i skapet. Det er bare utvekslingsstudenter som tror det her er parkasvær.

by astrid (noreply@blogger.com) at januar 18, 2012 21:28

januar 10, 2012

Andreas D. Landmark

nitten-åtti-TOLV!

Woop woop! Det er nytt år. Vi gjør ikke som Adele-elskerne her over. Ikke stiller vi opp i ledertrøyer i den europeiske pressen heller. Bare så det er sagt. Ekte ledere trenger ikke dress-to-impress, så lenge vi bare dress-to-avoid-uncomfortable-attention.

Derimot så bruker vi året på internettet sammen med alle de andre figurene:

Vi liker spesielt godt at man poster med fullt navn og fullt bilde i riksmedia. Når man atpåtil er så dårlig i elementær fysikk så er det vel greiest at man kringkaster det. Sånn til skrekk og advarsel.

For ordensskyld så er volumet av en slik “laptop-veske” på 0,032 m^3. Fylt med vann skulle den vel da veie omlag – ja jommen – 32 kilo. Hadde det vært gull så ville kofferten veid 608 kilo. Reiser man med Norwegian, som er litt mer smalhans, så kan det lønne seg å pakke gullet i flytende form, da vil det bare veie 544 kilo. Det blir jo litt mindre gull med, men det får en bare bite i seg hvis en absolutt skal spare på flybillettene.

Så ikke bare beste fall teoretisk, men høyst praktisk også. Hurra. Godt at vi er så glupe at vi kan fortelle internettet om det.

Vel nå må vi tilbake til komfyren, vi skal smelte om gullreservene til carry-on size.

by spam at januar 10, 2012 17:36

desember 14, 2011

Marte Grytan

Ubrøyta gater

Noen få enkle ord. Ingenting fancy, ingenting skrevet med sølvpenn. Bare enkle, fine, ord. Forklarende, og muligens litt undrende.

Klokka er snart 4, og jeg burde sovna for lenge siden. Har vært planta i sofaen fra jeg kom hjem fra jobb, til nå. Jeg har ikke nok timer i døgnet til å gjøre alt håndarbeidet jeg vil gjøre før jul. Jeg har derimot, endelig, fått skrevet noe på ønskelista. To ting: vannkoker og Hedda servicet til Figgjo.

Det er bare en liten uke igjen til jeg skal dra. Og alt jeg har lyst å gjøre er å være masse sammen med alle de som skal reise hjem til jul, og de jeg reiser i fra for å reise til mitt hjem til jul. - Du har ikke tid til det, sier håndarbeidet fra nedi sekken. Du må gjøre meg ferdig før du reiser. Det er ironisk og teit. At det jeg gjør som mitt beste forsøk på å glede andre, det er det som gjør at jeg ikke kan gledes sammen med de før jeg drar. Det, og sene jobbtimer, såklart. Jeg begynner å bli lei av å jobbe kveld. Husker oftere og oftere hvor mye mer fritid jeg hadde som student. Mye mer tid til å gjøre det jeg ville. Etterpå tenker jeg at jeg sov jo bort mesteparten av tiden uansett.

Man tenker på før, man tenker på senere. Det er jul, og hvem man plede å gi julegaver til. Hva man har gitt og hva man skal gi. Jeg elsker å gi julegaver.  Det er masse snø i gatene, og brøytebilene glimrer igjen med sitt fravær. Jeg sklir igjennom de med barnslig lyst og tenker med ett på en setning jeg en gang leste, tenker på Julia. Vi sklir igjennom gatene. Det var noe mer, med snø og titting ut av vinduet, men det husker jeg ikke ordrett. Men du har vært i hodet mitt i det siste.

Jeg tror jeg savner deg. Enkle, små ord. Ærlige og muligens spørrende. Kanske mer til seg selv enn til meg. Jeg savner deg.


ikke her
lydspor: I Am An Astronaut - Snow Patrol

by .m (noreply@blogger.com) at desember 14, 2011 04:11

desember 12, 2011

Morten Minde Neergaard

Thirty second gift ideas

Hello, everyone. Just made this: The thirty second gift suggestor – released now for the UK, it allows you to find gift ideas in a fast and fun interface. Hope people check it out, and that you'll tell me if you find any errors or have other feedback! =)

desember 12, 2011 13:00